søndag 23. desember 2007

GOD JUL!

Denne julen e annerledes. Mombasa i Kenya, i ein heilt ville varme. Igaar paa supermarkedet gikk det til og med rundt ein afrikaner som va utkledd som nissen, hehe.. Me lo godt daa. Akkurat naa ser eg Afrika fra ein heilt aen sia, som turist. Aa eg maa sei eg e kjempekjempe gla for at det isje e denne typen Afrika eg ser te vanligt. Her i Mombasa e det nemlig masse kvite, me bor paa et kjempefint hotell og bade i badebasseng. Eg ser ingen gateunger, ingen sniffing, ingen av de fattige afrikanerane.. Saa merkelig at de tkan ver saa stor forskjell, men eg savne alle folkene kjempemasse, aa naar eg sko reise paa onsdag hadde eg egentlig isje noge lust lenger. Der e ingen bedre opplevelse enn aa springa aa spille fotball me ein haug crazy unger, som bare elske aa faa oppmerksomhet...
Men jo, eg skrive egentlig bare for aa onske alle dokker som eg e kjempe gla i, - ein God Jul!
Tenke masse paa dokker selfolgeligt, aa haape dokker nyte heila hoytiden!

onsdag 12. desember 2007



Eg må bare nevna ein pitteliten gategutt som gikk sammen med oss på streetwalken denne ukå. Han her va heilt nydelige, kjempeliten, me altfor store tskjorta på seg åsså mangla han ei fortann. Han va seks år.. CRO har allerede prøvd å ta han med jem te familien ein gang, men nå har han nettopp komt tebake. Det va litt på grunn av det han kom å tok følge me oss, for han måtte bare fortelle noge KJEMPELØJE (hans ord) te sosialarbeiderane. "Når eg kom jem så slakta mamma ein heile kylling sånn at me sko ha goe middag.. Eg spiste kjempemasse, åsså når me va ferdige å spisa så stakk eg av igjen…!" Åsså fniste han vettu.. Galne unger
Denne uka har vert spennande å varierte;)
Eg begynne nå endelig å sei litt setninger på swahili å det e dritkjekt! Ungane e vannvittig bra lærere.. Ska bli kjekt å reise te Kenya, for der kan jo alle swahili, så då kan eg virkelig snakka.
På tirsdag hadde me en "night survey", der me går rundt i byen på nattå å leite etter gatebarna. De me finne skreiv me opp navn, å seie de må komma på CRO dagen etterpå. Det e spesielt å gå rundt i byen sånn på nattå. Plutselig e der isje folk der lenger, å alt ser veldig idyllisk ut. Frem te du ser gateungene..
Han eine me fant lå og sov på bussplassen. Når me vekte an tok det en stund før han forsto ke me ville me an, men de fikk prata me han.. De forklarte an at han isje burde sove midt utpå bussplassen fordi det kunne komme dyr eller regn osv. så me gikk sammen med han inn i et slags hus der det va stappfullt av voksne uteliggere. Eg syns så synd på han når me vekte han, kjempetrøtte, å når han reiste seg og begynte å pakke sammen pappeskene han hadde lagt rundt seg.. Fusst turde han isje legge seg inni det huset, men Tom fra CRO snakka litt me de som allerede sov der, så då va det greit hvis han sov der. Eg kjente eg blei litt letta; så va an i hvertfall trygge denne nattå.
Morgenen etterpå sitte eg på morgenmøte med alle ungene, så ser eg meg litt rundt åsså sitte han på ein av benkene sammen me de andre ungene å synge me på lovsangen. Så herlig, nå kan han få hjelp.. Seinere blei han me å spilte kort me meg å nogen av de andre guttene, å det va så kjekt å se koss snille de andre guttane va mot han. Han hette forresten Bernard, å kunne isje engelsk så han blei ein av mine mest effektive swahili lærere.
På tirsdag va eg åg med Ronald (sosialarbeider) og en gutt som skulle hjem til landsbyen sin igjen. Han hadde bodd to måneder på gatå, fordi den nye stemorå hans mishandla han. Eg va spente på koss det ville bli. Blir familiene glae når ungene kom jem? Elle ville de ver likeglae..? Det va en lange reise jem til Sironko der han bodde. Når me tilslutt satt utforbi jordhyttå til familien hans , midt mellom masse bananpalmer i ei fjellsia me veldig få hus, kom faren subbande rundt hjørna. Han va gammel med masse rynker i ansiktet, og eg leita å leita etter nogen ansiktsuttrykk som kunne fortelle meg kossen han følte seg, men det va ingenting. Praten gikk på lugisu, så eg fikk isje vite innholdet før Ronald fortalte meg alt på veien hjem. Det einaste eg åg forsto mens me satt der, va når faren begynte å grine mens han snakka. Det som eg trodde va ett steinansikt..
Historien va nemlig sånn; den første konå hadde nemlig skilt seg for nogen måneder siden, og stukket av til Jinja. Då hadde faren fått seg en ny kone, stemor til sønnene. Hu behandla guttene dårlig å det va derfor han yngste hadde stukket av te byen. Itte sønnen hadde stukke av hadde han jaga den nya konå. "Eg vil nå heller leve resten av livet mitt aleina, eg vil isje ha mer damer som behandle sønnene mine dårlig." Han hadde bekymra seg masse for sønnen, "her har eg sotte me masse mat som råtne i huset mitt, mens sønnen min sulte på gatå". Når me reiste der ifra tok faren meg i håndå å prøvde å snakke litt engelsk. Så sa han "tusen takk for alt du har jort for oss". Eg vet isje ko fortjent det va til meg, men det va så godt å se at gutten va velkommen jem i familien igjen.
Den siste uka har vert prega av sykdom.. Eg har vert syke nogen dager, men det e sje det som har vert mest i fokus. På torsdag kom nemlig plutselig Ebola viruset te Mbale. Eg har tenkt at eg verfal isje trengte å ver redd for den sykdommen for den va jo heeilt i vest Uganda. Men så hadde en doktor herifra vert på studietur til vest åsså døde hu på torsdag på sykehuset her i Mbale. Så det har vert myye snakk om sykdommen, å me min hypokonderbakgrunn, og at eg va syke sjøl så va det skummelt.(selv om eg hadde merr "malariasymptomer". Det som e "bra" me at de e vant me sånne sykdommer her nede, e at de ska visst allerede ha sykdommen under kontroll –det har isje vert flere smitta, så nå regne me me at den isje e her lenger..
Snakkis!!

p.s dette blei skrevet for nogen dager siden -hu eine damaa hadde heller isje ebola! jippi! saa det har enkeli isje vert i dette omraade.. hb det fortsette saann..:)

Bildene: 1. Ronald bygge hus! kjempekult. Det som e naermest e forste forsoek men det kollapsa en gang det regna masse.. Det lenger bak e det han naa holde paa me.. Han e faktisk hjemma aa bygge akkurat i dette oyeblikk:) eg suns det e saa festligt.. 2. Bror te Ronald.. Me besoekte heila familien sist uka. 3. meg aa margrethe lage pasjonsfruktjuice paa soverommet , litt stress men den blei grela goe!

mandag 3. desember 2007


I dag e det fusste desember. Villt! Denne høsten har bare forsvunne.. Men fytti så herlig å slippa kulden. Eg begynne å bekymre meg for om eg egentlig komme te å klare å vende tebake te nord.. Men det tar me sidenJ
Eg tror aldri eg i mitt liv har vært så aktive med fotball som itte eg kom ner her. Enten på "fielden", eller alternative plasser –som i går med full fotballkamp i matsalen te ungane. Det va ett under at ingen skada seg, med rundt tretti stykker trykka inn der, med betong gulv å harde bord å stoler overalt. Kanonkjekt! Eg har endelig funne mine likemenn på fotballbanen, -gutter under 10 år.




Andre ting me jør i denne syke varmen e å spille volleyball. Men det e mest me di eldre ungane.. Å de ivrigste e gateguttane på 16-18 år. Eg ler meg i hjel når eg spille me di, frem te di blir litt for gira å denge kverandre me ballen.. Men jo; det e veldig kjekt å ha en "jobb" der eg kan spille volleyball i mangen timerJ
I dag har me vært i bryllup igjen.. Me kjente isje bruden og brugdomen, men brugdomen har visst en slags tilknytning te CRO. Carol, som me jobbe me, inviterte oss å hu e jo faktisk inngifta i brugdomens familie på ett vis. Det va vell rundt 400 stk der. Bruden va engelske så på hennes side va der mangen mzungua. Men eg tror alle di suns det va litt merkelig at der satt to kvite midt i familien te brugdommen, spesielt siden ingen visste kem me va..


Ellers kjøre me på me juleforberedelser.. Me har lagt ferdig julekalenderen til Kristin og Margrethe som bor i Kampala. De komme på mandag. Då får me åg julekalenderen som di har lagt te oss. Glede meg! For utenom det e det vel sje så masse som minne om jul suns eg.
Men det e like greit, så slippe eg å tenke på ka slags ting eg "går glipp av" på jul. Min jul blir nemlig palmer å strender å Kenya..Mmm glede meg!
Bildene e av huset vaart og rommet mitt. Check out spesialeffektene;) Eg e TRI plasser paa en gang. Me har netopp begynt aa ta panoramabilder og det e konge!

mandag 26. november 2007

Fusst det viktigste; min nye adresse: Maria Kalstø, CRO, P.O.Box 1610, Mbale , Uganda

Då va det mandag igjen. Eg va klar for en heilt normal mandag, men den gang ei. Sist uka va nemlig heile staben vekke på workshop å meg å Lisbeth styrte “aleina”. Eller på papiret styrte me aleina, men heldigvis e der mange av de eldre guttane som e ferdige me eksamenane sine nå, så det va vel di som styrte showet. Men me hjalp nå te. Verfal så merka eg at det va en del mer arbeid når det va me som lagte programmet. Måtte plutselig bruka kveldene te å planlegga neste dag. Så eg innbile meg at eg nå har fått ennå litt mer innblikk i en lærers hverdag. Men i dag va det nye uka, og lærerene sko ta over, -trodde me.
Når me kom på jobb i dag tidlig va der bare ein aen lærer her og han va på vei hjem. Di hadde nemlig fått beskjed om at de burde ta seg en dag fri så de kunne slappa av ette forrige uka. Jadda, så då har me fått styra plassen ein ekstra dag.
Egentlig e læreryrket (ette det lille eg har erfart) ganske givende. Ungene e kjempeinteresserte, og svare når eg spør di om ting å alt.. Eg hadde for eksempel ein “engelsktime” (-me følte me hadde hatt lit mye formgiving/leking så me kopierte engelsktimene di har her). Så då hadde me om deler på kroppen. Før de skulle tegna, skulle de sei ordene i kor. Eg fusst, åsså sko de repetera. Eg: haaand…
minst 60 unger: HAAAAND…! En kan bli litt maktsyke av sånntJ
Må bare fortelle noge kjempekoseligt ,(som nok interessere Eivind vist du lese?Det handle om kompisen din Dan..hehe)
Eg tror Dan e den mest berømte CRO ungen. Act Nowerane som va her i fjor skreiv en del om han i aviser hjemma, og han har visst vært brukt som CRO sitt “ansikt” i Amerika og. Sist uka va der åg nogen nordmenn her som lagde en film de ska bruke for å samle inn penger til CRO, gjennom Start FK/Fevennen på Sørlandet. Då fulgte de Dan sitt liv, for han bor ennå på gatå. Han har vært på CRO kjempe lenge, og alle vett kem han e. Som ein maskot. De har prøvd å flytta han tebake til familien igjen flere ganger, som bor utfor byen, men han komme allti tebake. Eg tro enkeli isje di visste ka mer di sko prøve me han. MEN nå vettu.. Johnson som åg e “CRO barn”, å va i Norge i fjor med Act Now, har sagt at han kan prøve å ha an boende hos seg. Han har jo sjøl vert gatebarn, og håpe han kan hjelpa Dan. Så i løpet av denne ukå blir det vel, ska Dan flytta inn hos han.
Johnson ska lære han litt matte og andre fag, og vist det går bra, og Dan finne seg te rette kan han begynne i første klasse neste år. I en alder av 16 (?) år. Åhr, det blir spennende..
Eller e det sje så mye nytt tror eg. Eg e invitert i ennå ett bryllup, på lørdag. For å ver ærlig e eg isje så veldigt gira på brylluper for tiå, men det kan kanskje bli litt kjekt. Det e nemlig ein ugander som gifte seg me ei engelske. Så eg håpe veldigt inderligt at Kaaanskje de har enn aen type kaka denne gangen. Hadde vert så godt me ei skikkelig bløtkake eller alt aent enn denne eine Uganda kakå di har, som isje smake særligt mye.
Åh, og me har møtt to svensker -tro det eller ei. Ei jenta som e like gammel som meg som jobbe som Bordtennis instruktør (!!), og ein gutt som jobde som det i fjor, men ska bo her nogen måneder te nå.. Så vist eg har tid ska eg bli dritgo i bordtennis.. Snakis!

søndag 18. november 2007

Bilder og tekst har blitt litt stokka om, det va sje min feil:S

Så altfor mye har skjedd på kort tid! Eg harsje fått tid te å fordøya ting den siste uka. Eg sa det te Lisbeth i går; der e så altfor mye eg har lust å rekka, men så e det aldri tid nok!

Eg kan oppsummere de store hendelsene kanskje.. Sist uka va me med CRO koret når de skulle opptre på en Graduation Ceremony her i byen. Då fikk eg endelig stått på lasteplanet te CRO lastebilen- ahhh, det va så kjekt! Eg e klar over at det isje hørres så spesielt ut, men kom her å test det ut sjøl.
Koret va Dødsbra, for de som har sett Sister Act 2 –så fikk eg samme følelsen av å se ungane opptre som koret i den filmen. Det va fusst mye annen underholdning som va langdrygt og midt på treet bra, men når CRO kom våkna heila forsamlingen, alle lo og klapte å stemningen steig heilt vannvittigt.. Konge. Råning i Afrika..:):)


Lørdagen va me me Charles og klassen hans fra universitetet på tur til Lake Victoria. Der va det en strand og greier. Me stoppte forresten me grenså over til Kenya, og gikk over til Kenya. Kjempekult. På forhånd tenkte eg at på denne turen kom eg sikkert til å få masse nye jentevenner, hehe, men universitetsjenter her e gifte og godt i gang med produseringå.. Så turen va kjekk, men eg nådde isje heilt målet mitt kan du sei. ((eg suns åg at "produsera" e ett ekkelt ord, men her får isje damene unger –de produsere..)


Universitetselevene og osser

Søndag tok me fusste buss te Kampala. CRO fotballlaget sko spille på mandagen så me tenkte å reise der ein dag i forveien for å ver me Kristin og Margrethe. Me begynte å snakka om neste år, og at me har lust å flytte sammen i enn eller aen leilighet der me skal lage afrika mat og ha afrikabilder og hørre på afrika musikk. Det e seriøst og, isje bare tull. Hadde vert råkult. Einaste som gjenstår e å velga ein by.. For eg vil te Bergen, men isje de andre…Men det tar me på sikt:)

Ellers skjedde det mye rart i Kampala;
Lisbeth blei frastjålet mobilen sin og pengene –me bankkortene oppi, den
eine bodaen eg kjørte me krasja (men eg har det bra), me spiste Kasawachips for fusste gang –ennå en fantastiske afrikansk matrett, mmmm, og CRO laget tapte.. Åsså blei eg syk for fusste gang.. Eller, det va på vegen hjem til Mbale. Fytti eg love at det e det versta eg har opplevd i heile mitt liv. Eg begynte å bli dårlige etter ein time i bussen.. Så blei det verre og verre og tilslutt satt eg bare å holdt pusten og bedde FadervårDusomerIhimmelen om og om igjen, det va det einaste eg klarte å fokusera på. Eg tror det må ha vert ett eller aent eg spiste for eg hadde kramper i magen, og måtte både på do og spy.. Det eg huske best fra den turen va spesielt en gang når eg skulle se på vegskiltene for å se ko langt det va igjen. Eg va Sikker på at det isje kunne ver mer enn en haltime..-Så va det 90km.. Itte det huske eg isje så masse, tror eg kobla heilt ut.. Heldigvis varte det isje lenge, itte me hadde komt jem blei eg bra på ett par timer.. Diggdigg.
















Fra venstre; 1. Skilt på et tre utfor George sitt hus -Warning! A leopard has been spotted in this hill... Eksotisk:) 2. Sånn ser Margrethe ut om morgenen. Meg og Kristin hadde vert så snille å kjøpt ein skikkelige afrikakake te na.. Den ser sykt bra ut? men smake desverre som ei dårlige krydderkaka. 3. George, som jobbe me Kristin og Margrethe. Han e egentlig fra Kenya, og den dagen me kom fikk me verme te han fordi han lagte mat:) mmmm..


I går fikk me besøk fra Norge! Strømmestiftelsen og Fevennen, og ein kameramann fra Nærbø. Så nå føle eg meg virkelig hjemmaJ De lage reportasjer til Start, som samle inn penger til ny stadion for CRO. I dag va me rundt i byen, åsså va det kjekt å snakke me nogen som isje hadde vert her før , om arbeidet og ungane og Afrika generelt. Følte plusseli eg va litt kjent her, så det va kult.
Tror eg slutte av her, men ein ting MÅ eg bare nevna. Kvite folk asså, de skuffe meg heila tiå (nå snakke eg isje om de som e på besøk på CRO). Det e turistsesong her nå, og av og te så ser me kvite folk i gatene, og i Kampala e der jo mangen. Det som e så villt skuffane e at når dår e turister her i Mbale, så har eg jo lust å sei "hei" te de. Eg jør jo det me alle afrikanerane, og disse e jo kvite –føle liksom eg e litt i slekt me de. Men neida, seie du "hei" te nogen kvite så prøve di å snu seg vekk, eller liksom "gli inn i mengden" –som om det går ant. Æsj.
Eg har snakt om det te folk her, og de suns det hørres kjemperart ut. Å de afrikanerane som seie de har vert i Norge, seie at det e så koselig å ver i Oslo, for då komme liksom andre afrikanerane å snakke te di å sånn. Mitt mål e å bli sånn som det, -eg må bare finne nogen av mzunguane her som gidde å svare meg:)



Fra venstre; 1.Bodaboda sjåfører i Busia. Her har de klart og fått alle bodasjåførene til å gå med uniform!! Tror det e den eineste plassen di har klart det.. Og isje hvilken som helst uniform:) 2. Meg og Charles i Kenya!!



Nå må eg slutte av, eg e kjempesulten og
me ska ha BØNNER og POSHO til middag
-mmmmm!!


søndag 11. november 2007

I Afrika holde me hender. Å det føles heeilt naturlig. Spesielt når me går Street Walk om morningen å holde kollegene våres i hendene. Å bare for å toppa heile driten; fingrene må flettas inn i kverandre.. mmmm.. Best feeling Ever;)

Dette bildet begynte med fire personer. Misjonær Maria i nyinnkjøpt Afrikakjole (som egentlig brukes av gravide) og tri skjønne unger på benken. Så ende det opp litt mer kaotisk. Eller, dette bildet e egentlig isje så gale -men der e ennå fler unger som komme springane bak fotografen. Eg e litt usikker men eg tror kanskje dette e favoritthobbien dires..

tirsdag 6. november 2007

Kultursjokk?

Det e kanskje å ta litt hardt i, men nå begynne eg å kjenna litt mer på negative følelser åg i forhold te å bo her nede. Alt hjemma blir plutselig så idyllisk og bra.. For eksempel regn og mørke.. Til vanlig e eg ingen stor fan av surt høstvær, men når eg e her nede tenke eg bare på den gode delen av høsten –det vil sei å sitta inne i sofaen med kaffi og sjokolade.. eller brownies.. mmm.. I går kveld satt eg åg så gjennom omtrent Alle bildene eg hadde på dataen, å det va mange alså. Heilt siden videregående. Det va kjempemye kjekke bilder, men samtidig veldig utypisk av meg å sitta å mimra på den måten. Så det e tydelig at det skjer ett eller aent når en bor så langt vekke.
Bare så dokk isje begynne å bekymre dokker (mamma), eg kose meg ennå. Men ser litt flerr sider enn bare de positive. Å følte eg burde nevna det åg på denne bloggen, hvis isje blir det ett litt for perfekt glansbilde. Åsså regne eg me at folk suns det e kjekt å bli huska å savnaJ

Denne helgå va total avslapningshelg. Me har vert å sjekka ut ett hotell som fjorårs Act Nowerane tipsa oss om. Der kunne me BADA å sola oss. Det va kjempeherligt.. (Frem te kvelden kom å me va grilla begge to.) Til og med i natt hadde me problemer me å ligga på magen! Tror me ska ta det litt merr easy neste gang.

Sist torsdag hadde me bursdag for Ronald. Han hadde egentlig bursdag før me om ned her, så dette va bare ein feiring på etteskudd. Min bursdag ska ver om tre uker.. Tror det va 27 novJ Vertfal feira me ordentlig norsk bursdag. Med krone på Ronald, fisking, skattejakt og gave. Me kjøpte ein svære sugarcan te an, som an slukte på 2 minutt.. Skattejakt hadde an aldri vert med på før så det va åg ein utfordring. Seinere hadde me disco på biblioteket med den nyinnkjøpte radioen vår, det va kanskje isje så typisk norsk. Det e kjempeløje når de guttane danse. Det e så forskjellig fra i Norge, de leve seg liksom heilt inn og drite i om det av å te ser løje ut. Føle isje det e noge som hette å ”drite seg ut” her, -å godt e det!

Eg spilte kabal her enn dag. Det hadde de isje sett før, så det e blitt det nya tidsfordrivet. Simon Peter va heilt i hundre! Kjempekjekt, -Tror isje kabal har vert så gøj før. Kanskje bortsett fra på folkehøgskolen der eg va virkelig avhengig..


I dag morges va me me paa ungane sin devotion/morgenmote. Heilt paa slutten skulle de be fader vaar, saa ser laerer Tom paa meg: "og idag e det MARIA som ska be!" ALLE ungane snur seg aa ser forventningsfullt paa meg. Kjempeflaut for eg kan an jo isje engelsk versjonen.. Off, ette litt frem aa tebake tok eg an paa norske eg.. E usikker paa om det aag va rett , for eg va litt forvirra , hehe.. Jadda her tar me ting paa sparket:)

Sorry men eg faar legge inn bilder enn aen dag.. akkurat naa e eg kjempekjempe sinte for denne internettkafeen e noge dritt!!:(

mandag 29. oktober 2007

Nå har me snart vert her i ein måned! Altså på onsdag. Ting har blitt litt mer vanlig, og livet her begynne å føles som ett slags hverdagsliv. Eg føle meg isje fullt så turist lenger. I kveld kom me jem fra Kampala å då merka eg at eg føle meg litt hjemma her. Fra storbyen ,der eg isje fant frem nogen plass men bare festa blikket på Kristin sitt bakhåve, te Mbale der eg til og med kjenne folk på gatå. Årh, det e stort suns eg.. Når eg treffe nogen eg kjenne på gatå.

Huset mitt! Me James som spille fotball.. Rommet mitt
e forste vindu fra hoyre.

Sist uka va ei veldig kjekke uka på jobben. Me fikk litt mer konkrete arbeidsoppgaver og det va herlig. Imårå (mandag) ska me ha ein gjennomgang med Supervisoren vår Moses, der me ska sei litt ka områder me kan tenka oss å jobba me.
Te nå har me fått prøvd å vert hjelpelærere, tatt fravær på skolene, vert på kvinnegruppa i slummen, hjulpet litt på kjøkkenet, vert med på "fielden" der de spille fotball og leke, gått "Street walk" kver morgen, vert med på "Devotion" med ungane++.
Hjelpelærer:
Å ver hjelpelærer va veldig kjekt og interessant, men innimellom blei eg heilt dårlige. Der e omtrent 60 unger fra ca 6-12 år i rehabiliteringsklassen, så i mattetimene e de jo på heilt forskjellige stadier. De får selvfølgelig isje de samme oppgavene, men spesielt med de minste va det vanskelig og vite koss du sko gå frem. Koss forklare èn ka pluss og erlik betyr..?
På swahili?..
Eg satt meg me ei av de minste jentene. Hu hadde nemlig kopiert av nogen andre i klassen sist gang de hadde oppgaver –og fått rett svar på alt. Hu va jo superfornøyd me sist time, å skreiv bare de samme svarene denne morgenen òg. Hu skjønte isje at det va ein sammenheng mellom oppgavene og svarene. Itte kvert klarte eg å få na te å telle litt på fingrane -3 fingrer på den eina håndå å 1 fing på den andra , åsså måtte hu prøve å tella alle til sammen. Dette klarte hu greit, men når hu hadde sagt 4 høgt te meg å skulle skriva svaret i bokå, skreiv hu heller ett 7-tall. Hu hadde tydeligvis isje snøring på ka tall som betydde fire.
Det va veldig utfordrane å sitta der, samtidig så vannvittig kjekt! Spesielt når hu va ferdig. Då gliste hu fra øyra te øyra, å sprang fram te leråren for at han skulle få se ka hu hadde gjort.
Street Walk:
Då går me ein runde rundt i byen med nogen andre av "social workerane" å ser ette unger. Enten unger som går på CRO, men som har gått tebake til gatå, eller nogen nye unger som nettopp har havna på gatå. Her får du se litt av kvert. Eg suns det versta e når de e veldig dopa å står der me limen i hånda. Det virke så håpløst.. Eg sko ønska eg kunne tatt alle sammen under armen å plassert de på en internatskole oppi Sirdalen. Då hadde eg vert sikker på at de isje kunne havna tebake på gatå. CRO har hjulpet mange, mange vekk fra gatå men det vil allti ver nogen som det isje funke for. Å eg skjønne de jo åg. Vis du e åtte år, koss i huleste ska du klara å ta de rette beslutningane då? At de må fungera som en forelder for seg sjøl, hørres håpløst ut i mine øyrer –derfor blir eg bare ennå mer imponert når eg møte så mange som faktisk har komt seg vekk fra gatå.
Blir spennende å se ka eg kan bidra me fremover. Te tider føle me at me bare sitte og drikke te og jørr ingenting –men nå i det siste har det som sagt vert en del og jørr. Teen her e forresten heilt fantastisk! Eg drikke rundt tre kopper kver gang eg har mulighet. Den e lagt av hovedsakelig melk, å litt vann –åsså te såklart. Å masse sukker. Mmmm.!!
Ellers følte eg det va nogen kjekke å nogen isje fullt så kjekke episoder eg må få fortalt:

-Sist uka sko eg finne ut kor eg kunne få fletta håret mitt. Taktikken min va å spør nogen som hadde fine fletter, kor de pleide å gå henn. Tilfeldigvis blei denne personen ei som hadde ei telefonbu. –Ett bord på gatå der hu har ein telefon,, åsså komme folk å låne telefonen vis de trenge å ringe nogen. Hu va isje så god i engelsk så når hu sko forklara blei det litt rotete. Eg tror hu skjønte at me isje fatta så masse.. Hu tok verfal bare pengeposen sin i lommå å gikk fra buå si. Så eskorterte hu oss te salongen, som låg i ei forlatt bakgata eg aldri hadde funne. KjempekoseligtJ
-Police Post. Nemlig. "Half London" –nabolaget vårt har fått egen politistasjon. Det vil sei ei blikkbu, der det står skrevet i kritt med store bokstaver: "Police post, Half London". Veldig greit det. Så nå har me politier å geværer og alt me kan ønske oss, rett utfor porten.
-Fotballaget til CRO, som forresten e i Super ligaen i Uganda nå, spilte kamp. Når de va ferdige skolle me gå hjemover. Då såg eg plutselig ein mann som ligge på bakken me ett kraftig epilepsi anfall. Han rista heilt vannvittig, og spydde masse. Eg begynte å gå mot han, for eg tenkte å se om der va nogen som hjalp han. Men då seie bare ein me e me; Nei nei, isje gå bort. Eg; koffer isje? Han; Det går over av seg sjøl, dessuten bør du isje gå for nærme for då kan du åg få den sykdommen. "Vennane" te han her mannen gikk heller isje bort. De sto å snakte litt ett stykke ifra, å lo bare litt når de såg at eg ville gå bort. "Det går over av seg sjøl, han klare seg" va alt det de sa. Ingen reagerte! I sommer på jobben va epilepsi anfall veldig seriøst. Du måtte allti ha me krisemedisin hvis nogen hadde epilepsi, å me måtte ta tiå på anfallene, skrive de opp, passe på personen. –Det va veldig seriøst.. Her? Her va det hans problem..
-Dyrs rettigheter i Uganda. Isje eksisterende. Eg tror eg har sett høner overalt. De dekke heile biltak med høner, heile sykler, heile busser (Kampala bussen va stappfull, under kvert sete va der to-tri høner)..
-Eg har sett masse nye dyr den sista ukå. Blant aent ein ape på vei til Kampala å ein krokodille(!) i Nilen. Bussen kjørte seint over bruå åsså såg eg han svømte rundt i elvå.. Det va spesielt. Det eg allikevell huske best e fra CRO kontoret. På onsdag ettermiddag va eg dausliten, å satt meg på ein stol på kontoret. Så tok eg opp veskå, åpna an å kikke oppi. Der komme det ei Rotta kravlande opp mot meg!! Æsj æsj æsj.. Eg hylte litt, å kasta alt fra meg.. Resten av dagen gikk eg bare rundt å følte eg hadde rottesykdommer i munnen og kroppen å alt. Den springe ennå rundt i gangane på kontoret, så eg må få gjort hevn på ett eller aent vis..:/

En kveld i biblioteket som e i huset vart. Dette e
Simon Peter (pastoren) og Ronald. De bor ag i samme
huset.

Heilt te sist; eg har faatt meg afrikansk mobil, og har selfolgelig isje med meg andre telefonnummer enn familien min. Saa viss dokk lese dette hadde det vert saa kjekt vis dokk kunne sent ein melding saa eg faar nummeret dokkers? Eg begynne ofte paa meldinger aassaa komme eg paa at eg isje har nogen nummer..hehe.. Nr mitt e: +256 077 514 0192
Glede meg allerede!:))

Fotball laget: Meg, Aron (naboen), Ronald og James.

lørdag 20. oktober 2007

Endeligt bilder!



Kampala

Her har dokk utsikten fra takterassen paa Stromme
kontoret. Digg? Arh eg elskte den utsikten der. Margrethe og Kristin jobbe her di saa de bor nyta det..







ACT NOW
Dette e oss som ska ver i Ost Afrika fra Act Now. Fra venstre;
Oda (Rwanda), meg, Lisbeth (min roomie),
Sissel (Tanzania), Kristin (Kampala),
Aase Marie (Rwanda), Solvaar (Tanzania)

Me bodde sammen de forste dagene i Kampala -utrolig kjekt! Glede meg allerede te me ska henga i Nairobi i januar.
(obs. forresten! Margrethe e og i Ost Afrika bare isje akkurat pa dette bildet;)





Chapatiii
Meg og Margrethe fusste dag i Kampala og min
very first Chapati!!!! Naa; bare ein av mangen..
Mmm, eg ELSKE d. Chapati aa cola.. Det e gjengangeren her, spesielt denne uka naar Margrethe og Kristin har vert her hos oss.










Shopping?
Eg hadde sett for meg at eg bare skulle kjope kler naar eg kom te Afrika, det va lett det. Saa derfor tror eg eg va den einaste som isje stressa me overvekt omtrent. Eg hadde bare 16 kilo.. Andre hadde problemer med aa faa vekta ned i 30. Hehe, joda saa i forhold te pakking va eg lure suns eg, men det e bare sje lika lett aa kjopa kler i dette landet. Eller, fusst maa du bare haapa paa at du komme oppi nogen av klerna, saa e det jo greit vis det ser nogenlunde ok ut eller i vertfal holde te kleskoden aassaa paa toppen av det heila maa du pruta. Off, pruting komme virkelig isje heilt naturligt for meg.. Dette e daa mitt og Sissels forste "kupp". Ehmm, e ennaa isje heilt overbevist, men saa lenge Afrika suns det e kult saa kjore eg paa:)







Sugarcans
Dette e fra rett utenfor huset vaart. James, som bor i samme hus som oss, kom jem med sugarcans (e litt usikker paa koss det skrives). Det e kjempegodt! Sugarcans e altsaa det sukker lages av ;) Mmm. Det e saftigt og smake --Ehh, vanskeligt aa forklara..Sukkervann?





Endeligt har eg faatt lagt ut litt bilder. Saa kjekt! Forste gang det har funka. Vil legge ut mer bilder etterkver, fra huset aa alt me har vert ute paa. Snakkis:)

torsdag 11. oktober 2007

Mye inntrykk

Dagliglivet..
Puh, det va min fusste håndvask.
I begynnelsen va det kjempegøy, men når eg va ferdige me det fusta håndkleet va eg dausliten. Eg tippe eg brukte 1 time på ca 6 plagg.
Villt.
Hjemma skjer det aldri at eg håndvaske, selv når det bare e ett plagg som ska vaskas å det isje vil ta mer enn 5 minutt. Eg har bare aldri tid te det.. Her? –Her må eg jo bare ta meg tid.
Og egentlig, selv om det sikker hørres kjedelig ut, så har det jo sin egen sjarm. Me sitte jo uti hagen sammen å snakke, så eg kose meg jo.
James vaska skoene sine samtidig. Eg merke at de e flinke te å ta vare på tingene sine her.
James har sånne Adidas All Star sko, å itte han hadde vaska de smurte han de me kvit skokrem. Ittepå såg de heilt nye ut! Ennå han har hatt de siden i fjor.. Han sa han satsa på å ha de vertfal ett år te åsså fikk han se om han måtte kjøpe nye.
Eg merke at eg har godt av å ver her. I forhold te det å ta vare på ting, isje kaste mat, generelt kor bortskjemte eg har blitt av min norske oppvekst. Noge av det som eg merke mest, e ko mye mer stress alt e når en isje har varmt vann. Etter kvert måltid må me koka vann for å kunne vaske opp. Så då blir det sånn 20 minutt som går til oppvasken itte kvert måltid. Me kan isje droppe oppvasken heller for då komme det nemlig masse små maurer.
Heldigvis e maurer di einaste insektane me har omtrent...

Namatala slummen
Disse to første ukene her ska de ta oss me rundt i byen..
I dag viste Johnson oss rundt i slummen. Det e der mangen av CRO ungene bor, óg der han sjøl å andre me kjenne e oppvokst. Det e vanskelig å vite kossen en kan forklara ein slum..
I begynnelsen følte eg eg gikk rundt på ei søppeldynga. Det va mange ekle lukter, som eg isje kan forklara –men eg vil tro det lukte litt det samma som fra de brune dunkane me kaste matavfallet i. Test det ut, lukt oppi di dunkane, eg tror sje du vil stå der så lenge.
Rundt forbi e det folk som koke ting. "Sprit"; fortelle Johnson. "-Ein veldig skadelig å farlige sprit som de brenne sjøl."
Det e et stort problem her i Uganda at så mangen drikke. Men fytti, når du e der inne så fatte du di alså. Alle ære te di som klare å holda hodet høyt å prøve å leva et liv der inne –i mine øyne e det uleveligt. Å leva ett heilt liv der inne, unne eg ingen.
Men me det meine eg isje at de bør leva som nordmenn jør, for eg tror sje det e best heller. Det e ett spørsmål har eg stilt meg nogen ganger de siste dagene;
-ka e ett bra liv?
Eg ser mer smil å glede når eg går rundt i gatene her, enn i Langgatå hjemma i Sandnes. Å eg tror ett samfunn som her, der folk e ute i gatene å treffe folk, der de sette seg ned under ett tak for å venta på at regnet ska slutte, kan ver bedre å voksa opp i enn et samfunn der tid å effektivitet e mest i fokus.

"Mzungu, mzungu, mzungu.." –eg hørre unger som "messe" konstant i bakgrunnen mens me bevege oss rundt blant jordhyttene i slummen. Me har ein heile andeflokk i hælane. Innimellom komme ei bittelitå hånd å holde fast i mi. Det e bare de tøffaste som tør det. Nesten alle ungene me ser hoppe opp å ned mens de rope "mzungu"navnet ette oss. Når me svare di blir di fusst litt flaue, før de komme å hilse på.
De rosa, gule, å grønne ballerinakjolene e skitne og har mange hull, men jentene inni e fremdeles prinsesser.

Joda, mye e annerledes for de som bor her nede det e verfal sikkert. Mye inntrykk aa ta te seg for oss nordmenn, som dokk sikker ser! MEn eg prove saa godt eg kan.. Glede meg mest av alt te me har komt "orntli" inn i alt , ska bli herli aa isje bare bli sett paa som ein kviting..

tirsdag 9. oktober 2007

Sondag 7 oktober

Mitt Afrika

Som dokk ser, vil eg sikker legge ut flerre blogginnlegg om gangen her på sidene. Det e fordi eg skrive når eg har tid på dataen min åsså må eg på internett kafe å legga det ut. Vertfal blir det sånn nå i begynnelsen.

De tri siste dagene har vert supre. Som eg har nevnt tidligere sko me utforske Kampala på fredagen. Då va me på restaurant med ”supervisorane” våre, å spiste afrikansk mat. Eg hadde chapati, gresskar å bønner, enkelt å greit –just the way I like itJ Me fikk åg (endelig) se litt av byen uten å sitte i bil. Me fikk kjøpt oss mobiler, å eg å Sissel fikk kjøpt oss afrika kjole. Eg hadde så lite klær me meg eg serdu. Mitt nye nummer e: (+256) 0775140192.
På kvelden va det grillfest på takterrassen på Strømmekontoret. Det e heilt nydelig der oppe, ska prøve å legge ut nogen bilder fra utsikten. Du ser masse av Kampala, å denne byen e så grønne, så bildene va skikkeli fine. Folkene her på Strømmekontoret e kjempeskjønne. De bare smile masse å vil at me ska kosa oss. Rubina e sjefen. Hu e dritkul, easy-going –å UTSTRÅLE autoritet.;) Eg likte meg godt i Kampala å det va trist å sei hadet te alle Strømmefolkene å jentene fra klassen, men samtidig kunne eg sje venta me å komme te Mbale.

Turen tok rundt 4 timer. Turen blei veldig forskjellig fra Norge, der eg bare prøve å sovna fortast mulig så eg slippe å kjede meg. Denne morgenen va eg egentlig dautrøtte, men måtte bare sperra opp øynene alt eg kunne for å få me meg mest mulig av alt som skjedde langs vegen.

Mbale
Me bor i ett kjempesøtt hus, som består av vår ”leilighet”, nogen CRO studenters ”leilighet” å et lite bibliotek. Eg hadde hørt at det sko ver heilt greit, men når eg kom inn suns eg det va heilt fantastisk. Meg å Lisbeth har fått kvert vårt rom, me kver vår dobbeltseng. Ett do, ett bad å ett kjøkken. Veggene e kvit/beige av mur å dørene e i mørkt tre. Heilt som eg kunne drømt om. Me har allerede hengt opp ganske masse bilder, så eg føle meg hjemme allerede eg. Dette e jo faktisk min fuste hybel, så eg suns det e veldig kjekt å pynta å fiksa. Kate, fra CRO hadde fylt opp kjøkkenet med masse mat å frukt, så me har ingenting å klage på.

Naboguttane e Francis, James, Ronald å Simon Peter. De e kjempekjekke. Francis å James har allerede bodd her i 5 år så de e vant me mzunguer fra Norge. De e vokst opp på CRO å har virkelig klart seg bra. Det e noge av det eg e så glae for, at eg har møtt så mangen som har fått livet sitt forandra av CRO. Både Faridah, Moses og Joshua som e i Norge og de som eg ettekvert har møtt her. Eg føle meg veldi heldig for at eg får jobbe her, og ver en del av det. Men eg ser jo allerede nå at det komme te å bli hardt å hørre de forskjellige bakgrunnene ungene har..

I går satt me ute I den store hagen vår å prata å spilte volley. Det e veldig idyllisk her, me små firfisler på murene å bananpalmer i ett hjørne av hagen. Når me går te byen e veien humpete me litt asfaltflekker, og bakken e rød sand. Det regne ofte her så det e frodigt og grønt. Mens eg skrive e det faktisk en regnbyga og litt torden i luftå. Det e visst veldig typisk med kanskje én times regn åsså skinne det opp igjen.

Jo da, Afrika e å anbefale te alle fremdeles. Og vis dokk blir frista –husk å stikk innom her!

4 oktober.

Afrika Folkens!!

Dette burde ver obligatorisk å oppleve for alle! Eg føle eg går rundt i en drøm eller en film..

Me starta turen fra Norge kl 7 om morgenen. Puuhh, det va litt tungt-å frem te me gikk på flyet som skulle ta oss fra Amsterdam til Etebbe va eg ca i koma. Men, så entra eg KLM flyet.
Fytti, DET va villt. Det va så mye kjekt på det flyet, så eg brukte sikker en haltime på bare å bestemma kor eg sko begynna. Me fikk kver vår tv, med ny musikk, spill, filmer og tv program. Dessuten gikk det an å ringa(!) fra flyet.. Så me måtte selfølgeli testa det ut; Kristin betale;) Den heldige va Harald, vår Act Now lærer. Me lurte litt på visumet åg, så det va sje bare bøllringing.
Flyet landa på Entebbe klokkå åtta på kvelden. Før me gikk ut forberedte eg meg på at det kom te å lukta ille, så eg blei litt skuffa. De einaste luktene som va i den tjukka luftå va litt sånn solarium lukt –hvis det e noge som hette det. Sol-lukt. Me fikk stempla passå våre å kjøpt oss et visum åsså traff me Strømmefolkene. De sto klare i mørket å venta på oss. For det e veldig mørkt her på kvelden. Null gatelykter eller lignende, kun på nogen av skurå/butikkene e der blålige lysrør. Strømmefolkene kjørte oss til hovedstaden Kampala, og bare å sitte i bilen va kjempestort! Det va masse folk som gikk langs veiene, unger og gamle, å nogen bar tingene sine på hodet. Trafikken va sje som i Norge men isje på langt nær så crazy som eg hadde forventa meg. Mopedane e kulast suns eg, de råne rundt på sånne gamle greier –gjerna 3 på ein. Å når jentene sitte bakpå så sitte de me begge beinå på ei sia. Det ser skummelt ut.
Nei, vettu ka eg tenkte når eg satt i bilen, med varm luft i håret (fra vinduet), sjåføren spilte gamle country ballader, å eg så alt livet, då tenkte eg at ”dette e livet”. Å eg blei så vannvittig gla for at eg isje har hørt på tvilende tanker som har sneket seg fram mens eg ennå va i Norge, fordi dette e en heilt aen verden. Eg har isje vært redd eller bekymra i det heila tatt ennå, å det e noge som faktisk e unormalt te å ver meg! Nei foreløpig e alt bare perfekt å eg ska nyta disse ukene med ”turistfasen” så mye eg klare –før eg komme te den berømte ”kultursjokkperioden” me har lært så masse om på Hald.

I kveld ska me på den norske ambassaden, på fest hehe, med nogen ANSA folk og nogen BI (ja… BI!!) folk. Blir nok spennande. Men mest av alt glede eg meg te imårå for då ska me ut å utforske Kampala.

Forresten, ein flausa fra meg heilt te slutt.. I går, på veien til hotellet såg eg plutselig ett skilt som eg blei SÅ begeistra over à SE folkens!! Zebra crossing ahead!! -Eg kikke for hara livet etter min første zebra… De andre delte selfølgelig isje heilt entusiasmen, de visste tydeligvis at zebra crossing = fotovergang på engelsk..

mandag 1. oktober 2007

Då va det siste dagen.

Disse dagene hjemme har vert herlige, men isje minst hektiske.. Hjernen har jobba på høygir natt og dag, med alle slags spørsmål, forventninger og praktiske gjøremål. Eg trodde disse dagene sko bli sånn som dager hjemma vanligvis e; meg i sofaen, i pyamasen, me knekkebrød og te, og såpeserier til langt utpå formiddagen. Sånn har det definitivt isje vert;


Eg føle eg har flydd frem og tilbake og opp å ned i ett sett. Tror egentlig isje eg har jort mer enn eg pleie, men når tankene heile tiden går te pakking og alt eg må rekke å gjør før eg reise, blir det med ein gang mye mer slitsomt. Eg har følt meg klar for å reise i mangen uker nå, men i dag -to dager før takeoff, føles alt rimeligt uoverkommeligt. At lille meg ska klara å overleva Uganda, og til å me jør ein jobb der -e mer enn eg tør å håpa på nå. Eg har selvfølgeligt isje ombestemt meg, men dette valget har virka så lett og selvfølgeligt heilt te eg står her me kofferten halvfulle og ska prøva å huska allt eg kan komma te å trenga gjennom 7 måneder. For å isje bli heilt gal følge eg storesøstertipset om å ta ein dag av gangen; og fremdeles e eg jo i Norge.



Denne helgå har vert kjempebra i hvertfall! På fredag tok Lars og Kristian seg tid til en hyttetur på Ogna. Så me handla inn hauger med mat (vertfall 4 handleposer!) og kjørte avsted. Lars sin hytta e en sånn hytta der du må pumpe vann fra brønnen og det va ein herlige avkobling. De hadde til og med invitert Germaine -ein kompis som opprinnelig e fra Rwanda! Det va perfekt selskap for meg, sånn eg fikk eg prata meg tom på swahili..:) TUSEN takk for turen, folkens.

Fra søndag til mandag va Christina og Sindre på
besøk. Det va herligt å ha min egen AfrikaGuru her, så eg kunne få spør de siste spørsmålene eg har grubla på -og isje minst få hjelp til å laga ein pakkelista..

Å sist,men isje minst må eg fortelle om dagen i dag. For i dag har eg hatt min lærer debut! På forhånd har eg gått å grudd meg i flere dager, noge som virkelig isje har vært vits fordi 4 klasse på Hommersåk skole va bare vannvittig skjønne. Endelig nogen som dele engasjemanget mitt alså! Bare som ett eksempel -når eg introduserte meg;
" Eg hette Maria å e her idag, fordi på onsdag ska eg reisa te Afrika! ".
WRooom!! TRETTI hender i været..
"Eg har vært i Gran Canaria!"
"Eg har tri kaninunger!"
"Tanten min har kjøpt leilighet i Ukraina!"
Nå virke det kanskje som at me isje fikk snakt noge mer om Afrika, men det jor me selfølgeligt itte bare nogen flerre bekjennelser. De va mer oppegående enn det eg ville trodd, og ei av jentene kunne til å med litt swahili. Nei, den timen va ein suksess alså. Itte tri hadet klemmer og litt flerre løfter om at" eg komme tilbake i mai", bjynte eg på veien mot bilen. Då nesten svevde eg ned bakken, mens eg gliste fra øyra te øyra.. hehe..
Læreryrket e altså herved en utdanning som kansje isje e så dum:)

Ok, regne me dette blir min siste hilsen fra Norge. Ska bli løje å se ka slags form eg e i neste gang eg oppdatere. Kjenne vertfal at hadet-runden eg ska ta imårå kveld kan bli litt hardere å mer tårefull en det eg kanskje sko ønska.
Kwa heri, Norway!

søndag 23. september 2007

En liten oppvekker..

Eg må fortelle om noe som skjedde denne helga; -Me var i Kristiansand for å heie på Hald lagene på ein fotballcup. På kvelden va me byen å spiste, å begynte å snakka om ko "rasebevisste" folk i Norge va. Ville folk reagert vis ein afrikaner å ein norsk jenta va sammen..? Eg va sikker på at folk isje ville tenkt over det! Uansett, me testa; eg å Sammy va testkaniner, å di andre gikk litt bak.. Det va en ubehagelig opplevelse ska eg lova dokk! Folk stirra, pekte å gjorde grimaser, så eg blei flau på dires vegne.

onsdag 19. september 2007

FOTOSESSION!

Kremen: Moses, Faridah, Margrethe, Kristin ,Juliana og meg.



Margrethe suns me skulle vise koss glae me e i is.. Å det gjør me her.. Smartass!


Faridah: min skjønne romveninna å swahili lærer!



Oppstilling; Det E faktisk en god del humor i oppstillingen av disse bildene..







Meg og Margrethe: ....awwww....














tirsdag 18. september 2007

Gladnyhet!

Nå kan eg med glede meddele at ALLE kan kommentere innleggene mine. Dvs at for eksempel Viktor lenger isje har nogen grunn te å isje skrive her!

Igår va me på besøk på Strømmestiftelsens kontor. Nydelige plass må eg sei, å kjempe engasjerte ansatte. De fikk oss virkelig til å føle oss som en del av organisasjonen. Dessuten fortalte de oss om ett nytt prosjekt "Fattigdomsbekjemper" som dokk sikkert vil hørre mye om fremover. Det e mest retta mot ungdom og går ut på at ungdommene kan velge ett beløp selv som de vil gi i måneden. Når de melde seg inn får de ein "saue-tskjorte" å litt andre effekter som va kult:) Nesten heila klassen meldte seg inn med ein gang..
Va veldigt kjekt å få så bra innføring i arbeidet til organisasjonen, og det viste godt at de har peiling på det de drive me. Gla eg får ver ein del av dette;)

Jadda, snakkis folkens!

torsdag 13. september 2007

frihelg!

for øyeblikket e eg i Oslo,faktisk.. Bor hos Oda, Hege og Susanne fra folkehøgskolen. Tenkte at når me fusst har en frihelg sku eg treffe litt folk -det blir jo en stund til neste mulighet.. I kveld har me spleisa på taco vettu me is og sjokolade te dessert.. mmm.. koseligt! må sei eg glede meg litt te eg åg ska bli student, virke herligt avslappande.. eller; alle som e studenter (som disse tri) seie at det e myye arbeid, men eg suns isje di virke spesielt stressa. Jada, nok om det.

Som eg har skreve om i forrige innlegg, hadde me norsk kveld.. Det blei SUKSESS ska eg love dokker.. hehe.. Eg endte faktisk med å redigere min første film! Det va kjempekjekt, å eg fikk plutselig stoor tro på meg sjøl! Tror eg brukte alle mulige typer fancy overganger, rulletekster og eg vett isje ka! Det ska eg jørr merr.
Kvelden endte med disco i gymsalen.. Det tog AV ska eg love dokker! Tok igjen en hel sommer uten trening på bare ett par timer.. Ekstra kult med de internasjonale som danse med alle sine særegne bevegelser:) vegard filma og la det ut på bloggen sin, så klikk dokk inn der og NYT! mohaha..

Ellers har eg hekla ferdigt gaven te Christina, tegna endel, vert på Tro&Tvil gruppene, sett landskampene, Idol, spist brownies i Mandal sentrum, snakket masse swahili, snakket masse feil swahili, spilt volleyball, og øvd meg på triksing med fotball.
-E litt usikker på ka som e interessant for dokker å lesa på denne bloggen foreløpig, men må bare oppdatera litt innimellom så dokk isje miste heile leseinteressen allerede FØR eg reise ut..
Min og Eirik sin langsiktige visjon e nemlig ingenting mindre enn å utkonkurrera Facebook, så me må med andre ord stå på!!
Snakkis snart:))

tirsdag 4. september 2007

3 uker igjen..

Ja, då har det gått tri uker altså halvparten av den tiå me ska ver her på Hald. På ein måte føle eg heile reisen blir fjernere å fjernere.. Føles mer som eg går på ein bibelskole/folkehøyskole å bare ska ver her ett år.. Men neida..Blir sykt når me sitte på flyet tippe eg..

Denne helgå har eg vert hjemma ein tur for å gå i surprise partiet til Kristian.. Eg tror eg va hjemme under tolv timer, men på den tiden hadde eg fått mamma å pappa te å lesa den eine pensumboka "Fortrolig med det fremmede", og å lova på tro å ære å isje kjøpe aent enn FairTrade kaffe.. Eg velge å tro at resten av Norges befolkning e lika lette å overbevisa..:) Eg skreiv åg et brev til mormor for nogen uker siden me litt Fairtrade propaganda i, og mamma sa at mormor visstnok sprer budskapet i Egersund traktene åg..Stiligt!

Ellers prøve eg endå febrilsk å læra meg swahili, någe som e ganske krevande ettersom Lærebok Swahilien ikkje e den di snakke i Mbale.. Så nå prøve eg å heller læra meg swahili ved hjelp av Faridah -me prøve oss allti på litt swahili før me legge oss om kvelden å som regel ende det med at hu ler seg ihjel.. Uttalen min e visst isje heilt bra!
Mens eg huske det; me ska arrangera "Typisk norsk" kveld her på lørdag.. ALLE tips e hjertelig velkommne..
Foreløpig tenkte me dette;
Nasjonalsangen, allsang
Vafler
Nynorsk
De 10 bud for å klare seg i Norge
Kongefamilien-verdt å vite
Norges stoltheter (Kurt Nilsen, Thor Heyerdal ++)

Ja me har endel planer, men det e bare kult med flerr ideer! Ska forresten prøve å lage ein avstemming på sidå mi åg , der må dokk bidra:)
Ein ting te mens eg huske det - på torsdag reise eg, Kristin, Margrethe, Vegard, Espen og Lisbeth på Team Eckbo!!! Årh eg måtte bare sei det..
*Kwa heri*

onsdag 29. august 2007

Lekser og sånt


Trodde isje ett år på folkeghøgskole skulle ha noge spesielt å sei, men fytti det e vanskeligt å hoppa tebake på skole igjen! Idag hadde me ett fire timers foredrag ooooommm:: ØKONOMI! Det var hardt.. Nyttig på ett vis, men hardt..Å imårå ska me ha "foredrag" for kverandre om det me har hatt i leksa denne ukå.. Okei, leksa å leksa.. merr at me ska lesa litt om praksis landene, åsså har me om forskjellige temaer.. Eg har foreksempel om politikken så eg tror eg kan alle presidentene på rams, ska me se; Obote - Idi Amin - 2 diverse presidenter som blei valgt av Tanzania og som isje va mer enn nogen mnd toppen - Obote igjen - Museveni.. Off, Okello sko åg vært plassert ett sted inni der, tror kansje før Obotes andre periode.. Det e litt seint nå, men dokk ser vertfal at me lere masse her. Eg slenge me ett bilde av syke Idi Amin åg..Så nettopp "last king of Scotland" som handle om Idi Amin. Det va ein forferdelige film, og litt spesielt at me ska treffe folk som har opplevd hans terror regime. Ja, då må eg legge meg! Så kjekt at dokk skrive tebake:) Foreløpig vil det sje ver så mye spennande her, men det komme nokk!

tirsdag 28. august 2007

Litt om nå..

Foreløpig e me fortsatt her i Mandal, på Hald. Me e 67 oppegående ungdommer fra nesten alle verdensdelane. I dag har me ordna praktiske ting, blandt aent fått nogen av vaksinene me trenge, kjøpt pensumbøker og lagd blogg! Eg e en av de heldige som isje har tatt nogen av de aktuelle vaksinene tidligere så eg vil nok ta rundt 6 sprøyter tesammen. Det mest spennende med vaksinene er vel Lariam, malariatablettene.. Me ska testa de ud i to uker for å sjekke om me får nogen alvorlige bivirkninger. I den sammenheng ska eg, Kristin og Margrethe ha sleepover party i natt. De seie nemlig at det e når me sove me sannsynligvis vil merke tablettene. Så de neste morningene ser eg frem te mange psycho historier! Sånn litt generelt så e undervisningen her mest for å forberede oss te praksisoppholdet. I klassen har me rundt 7 sør studenter og derfor går det meste av undervisningå på engelsk. De internasjonale studentene e hovedsaklig fra de prosjektene me ska jobba på, så me blir på ein måte litt kjent med praksisplassene allerede nå. Eg bor med Faridah, som er 19år og komme fra Mbale i Uganda. Det går kjempebra, hun snakke flytende engelsk og hjelpe meg med swahilien min. På fritidå henge me egentlig bare, litt typisk internatliv. Heldigvis har være vært ganske bra de siste ukene så sør studentene har fått prøvd å bada i norske vanntemperaturer. Det blei litt sånn AHA opplevelse for meg, når eg skjønte at isje alle kunne svømma.. Kom liksom isje på at det isje va ein selvfølge for alle. Ellers må eg sei at eg begynne å bli ganske "hjernevaska" når det komme til bistand,fairtrade osv. Så DERFOR; kjøp Fairtrade produkter!! viktig, viktig..

Nå har eg endelig lagt blogg:)

mer info komme...