Dette e fra Mombasa. Eg ville saa gjerna ha strandbilder men dataen klikka saa eg maatte bare finne ett paa google:)

Ojsann, nå må eg prøve å samle di tri siste ukene her. Det har sjedd så masse at det kan bli vanskelig men eg kan i hvertfall nevne di viktigste tingene

Eg har jo allerede nevnt Kenya. Selv om me bare kunne være på den norske skolen di siste dagene, fikk me gjort en del før valget. Me va med Vegard og di i slummen i Nairobi der de brukte og jobbe, åsså reiste me jo som sagt te Mombasa. Ette å isje ha sett havet på tre måneder blei det litt for mye for meg og Kristin. Me brukte mesteparten av tiden vår på Mombasa te å grille oss på bademadrasser. Ein dag klarte me åg å dra me oss ein livredde Vegard ut på ein 2 timers ekspedisjon til ein øy lenger ute på havet. Der va det strømmer, og kråkeboller og digre sjøstjerner -men me fikk i hvert fall nok farge. Målet vårt va å bli sykt brune til nytårsaften åsså va det isje så farlig ette det. Me klarte det ganske greit, flassingå begynte for alvor i 2008

Tilbake til Kampala etter "BigBrother" i Nairobi. Det føltes nemlig nesten litt sånn, selv om det bare va tre dager. Der tok me igjen me å henge på kafeer, teater, salsakurs, konsert osv.

Kenya gjengen paa piknik i hagen til margrethe og kristin der me lagte cassava chips..mmm

Når læreren vår kom sist uka reiste me sammen me alle de andre fra Hald som e i Øst Afrika, til Jinja. Jinja ligge på veien fra Kampala til Mbale. Det e en veeldig backpacker plass.(det føltes som en slags koloni, eller som i "the Beach" der di bor sammen på ein øde øy i Thailand..) Den ligge nemlig me Nilen, der de har rafting, strikkhopping og masse aent kjekt. Eg hoppa i strikk forresten! Åhhrr, det va heilt vilt, det sykaste eg har gjort i heila mitt liv. 44 meter ned åsså blei eg dyppa i Nilen. Eg ska legge ut bilder fra det saa fort eg faar nogen:)

Tilbake i Mbale
Gøj, Gøj, Gøj!
Eg har løfta så mangen unger at eg har fått muskeltrening, tror eg. Di e fremdeles kjempeskjønne alle sammen. I går va me på ein fotballkamp for juniorlaget, så satt eg å åpna julepost. Då satt det mangen rundt meg å bare kikka, kjempespent på ka som kom opp av konvoluttane. Kort me julemotiv va veldig interessant. Å mamma, du sendte nogen klistremerker til undervisningen men siden di isje har skole på ein stund blei det til at alle te slutt sprang rundt me lyseblå "kastemerker" i pannen. Maren, du hadde åg klistra nogen Donald klister på konvoluttene -di åg springe rundt i Namatala nå..hehe.

I går viste me ein klasse fra Sagavoll folkehøgskole rundt i Mbale. Meg og Charles viste halve klassen rundt i Namatalaslummen. For di som har lest i menighetsbladet så e det den samme Charles som har skreve det diktet som sto der. Te slutt skulle me innom hyttå hans, så di kunne se kossen han bodde. Eg blei kjempe sjokka! Sist eg va hos Charles før jul, va det bare hans jordhytta og tri andre samla på ett "tun". Nå va det komt opp et svært hus rett på siå av jordhyttå hans. Før eg reiste til Kenya sa han at han holdt på me ett eller aent og ville ver veldig opptatt i julen, men han kunne absolutt isje sei ka det va for noge. Så har han bygd seg et kjempefint hus av murstein (som han har lagt sjøl) med metallplater som tak! Så når regntiden komme slippe han å bekymra seg.. Han mangle litt på huset ennå, men regne me å ver ferdige til regntiden. Han har fire ganske store rom, -han måtte bygge såpass stort for han har nogen venner det må bli plass til. Åhr det va kjekt alså.

Ellers e di mest brukte velkomstkommentarene fra staben på CRO;
"your skin has changed" -som jo e ein bra ting
"you’ve grown FAT!" -øøh..takk? hehe..

Fra nyttaarsaften paa den norske skolen!

plutselig blei planene forandra. Me kom til Nairobi pa mandag og skulle ver her di neste to ukene. Men pa grunn av valget her, e det masse faelt som skjer og skolen har forandra opplegget saa naa ska me te vaart eget land, Kampala. Litt nedtur siden eg egentlig gleda meg til aa se Nairobi, men eg har jo hatt det herligt i Mombasa og naa har me sotte her paa den norske skolen siden mandag naar me kom saa det blir jo herligt aa faa litt frihet igjen. Eller, me har sje faat laavt aa gaa ut fra skoleområdet men me har storkost oss kver dag. Dette e en kjempe plass, med et lite basseng, volleyball bane og slakk line! saa nyttarsaften va kjempebra og de andre dagene ogsaa. Det e egentlig litt kvalmende suns eg, me fole me e paa leir og bare slappe av mens me horre om alt det faele som skjer rundt i slummane og ellers i landet. Der e mangen andre norske her og, og en gjeng fra Tau som e her og besoke kameraten sin som e her m NLM opplevde virkelig dramatiske ting naar di skulle te en landsby. Mange hundre folk i en landsby omringa bilen di satt i og kasta svaere steiner foran bilen.. Det endte me at politiet maatte eskortera di vekk og saa blei di flydd tilbake til Nairobi ittepaa.. Tror Vg har skreve endel om det.. Di ringte verfal. Saa eg skjonne kanskje at skolen vaar suns det e like greit at me reise te Kampala..Paa grunn av at de frykte galne ting her i byen i maaraa pga ein demonstrasjon de ska ha, maa me reise te flyplassen kl seks i morgen tidlig, aa vente der til flyet gaar kl seks om kvelden. Men altsaa det meine eg isje paa en negativ maate, eg suns det e godt aa vite at me blir saa godt tatt vare paa, selv om det som sagt foeles kvalmende urettferdig at me som e tryggast bare reise ut av heila situasjonen.
Har lite bilder fra julefeiring og nyttaar men det faar komme naar eg har muligheten.!

GOD JUL!

Denne julen e annerledes. Mombasa i Kenya, i ein heilt ville varme. Igaar paa supermarkedet gikk det til og med rundt ein afrikaner som va utkledd som nissen, hehe.. Me lo godt daa. Akkurat naa ser eg Afrika fra ein heilt aen sia, som turist. Aa eg maa sei eg e kjempekjempe gla for at det isje e denne typen Afrika eg ser te vanligt. Her i Mombasa e det nemlig masse kvite, me bor paa et kjempefint hotell og bade i badebasseng. Eg ser ingen gateunger, ingen sniffing, ingen av de fattige afrikanerane.. Saa merkelig at de tkan ver saa stor forskjell, men eg savne alle folkene kjempemasse, aa naar eg sko reise paa onsdag hadde eg egentlig isje noge lust lenger. Der e ingen bedre opplevelse enn aa springa aa spille fotball me ein haug crazy unger, som bare elske aa faa oppmerksomhet...
Men jo, eg skrive egentlig bare for aa onske alle dokker som eg e kjempe gla i, - ein God Jul!
Tenke masse paa dokker selfolgeligt, aa haape dokker nyte heila hoytiden!

Eg må bare nevna ein pitteliten gategutt som gikk sammen med oss på streetwalken denne ukå. Han her va heilt nydelige, kjempeliten, me altfor store tskjorta på seg åsså mangla han ei fortann. Han va seks år.. CRO har allerede prøvd å ta han med jem te familien ein gang, men nå har han nettopp komt tebake. Det va litt på grunn av det han kom å tok følge me oss, for han måtte bare fortelle noge KJEMPELØJE (hans ord) te sosialarbeiderane. "Når eg kom jem så slakta mamma ein heile kylling sånn at me sko ha goe middag.. Eg spiste kjempemasse, åsså når me va ferdige å spisa så stakk eg av igjen…!" Åsså fniste han vettu.. Galne unger

Denne uka har vert spennande å varierte;)
Eg begynne nå endelig å sei litt setninger på swahili å det e dritkjekt! Ungane e vannvittig bra lærere.. Ska bli kjekt å reise te Kenya, for der kan jo alle swahili, så då kan eg virkelig snakka.
På tirsdag hadde me en "night survey", der me går rundt i byen på nattå å leite etter gatebarna. De me finne skreiv me opp navn, å seie de må komma på CRO dagen etterpå. Det e spesielt å gå rundt i byen sånn på nattå. Plutselig e der isje folk der lenger, å alt ser veldig idyllisk ut. Frem te du ser gateungene..
Han eine me fant lå og sov på bussplassen. Når me vekte an tok det en stund før han forsto ke me ville me an, men de fikk prata me han.. De forklarte an at han isje burde sove midt utpå bussplassen fordi det kunne komme dyr eller regn osv. så me gikk sammen med han inn i et slags hus der det va stappfullt av voksne uteliggere. Eg syns så synd på han når me vekte han, kjempetrøtte, å når han reiste seg og begynte å pakke sammen pappeskene han hadde lagt rundt seg.. Fusst turde han isje legge seg inni det huset, men Tom fra CRO snakka litt me de som allerede sov der, så då va det greit hvis han sov der. Eg kjente eg blei litt letta; så va an i hvertfall trygge denne nattå.
Morgenen etterpå sitte eg på morgenmøte med alle ungene, så ser eg meg litt rundt åsså sitte han på ein av benkene sammen me de andre ungene å synge me på lovsangen. Så herlig, nå kan han få hjelp.. Seinere blei han me å spilte kort me meg å nogen av de andre guttene, å det va så kjekt å se koss snille de andre guttane va mot han. Han hette forresten Bernard, å kunne isje engelsk så han blei ein av mine mest effektive swahili lærere.
På tirsdag va eg åg med Ronald (sosialarbeider) og en gutt som skulle hjem til landsbyen sin igjen. Han hadde bodd to måneder på gatå, fordi den nye stemorå hans mishandla han. Eg va spente på koss det ville bli. Blir familiene glae når ungene kom jem? Elle ville de ver likeglae..? Det va en lange reise jem til Sironko der han bodde. Når me tilslutt satt utforbi jordhyttå til familien hans , midt mellom masse bananpalmer i ei fjellsia me veldig få hus, kom faren subbande rundt hjørna. Han va gammel med masse rynker i ansiktet, og eg leita å leita etter nogen ansiktsuttrykk som kunne fortelle meg kossen han følte seg, men det va ingenting. Praten gikk på lugisu, så eg fikk isje vite innholdet før Ronald fortalte meg alt på veien hjem. Det einaste eg åg forsto mens me satt der, va når faren begynte å grine mens han snakka. Det som eg trodde va ett steinansikt..
Historien va nemlig sånn; den første konå hadde nemlig skilt seg for nogen måneder siden, og stukket av til Jinja. Då hadde faren fått seg en ny kone, stemor til sønnene. Hu behandla guttene dårlig å det va derfor han yngste hadde stukket av te byen. Itte sønnen hadde stukke av hadde han jaga den nya konå. "Eg vil nå heller leve resten av livet mitt aleina, eg vil isje ha mer damer som behandle sønnene mine dårlig." Han hadde bekymra seg masse for sønnen, "her har eg sotte me masse mat som råtne i huset mitt, mens sønnen min sulte på gatå". Når me reiste der ifra tok faren meg i håndå å prøvde å snakke litt engelsk. Så sa han "tusen takk for alt du har jort for oss". Eg vet isje ko fortjent det va til meg, men det va så godt å se at gutten va velkommen jem i familien igjen.
Den siste uka har vert prega av sykdom.. Eg har vert syke nogen dager, men det e sje det som har vert mest i fokus. På torsdag kom nemlig plutselig Ebola viruset te Mbale. Eg har tenkt at eg verfal isje trengte å ver redd for den sykdommen for den va jo heeilt i vest Uganda. Men så hadde en doktor herifra vert på studietur til vest åsså døde hu på torsdag på sykehuset her i Mbale. Så det har vert myye snakk om sykdommen, å me min hypokonderbakgrunn, og at eg va syke sjøl så va det skummelt.(selv om eg hadde merr "malariasymptomer". Det som e "bra" me at de e vant me sånne sykdommer her nede, e at de ska visst allerede ha sykdommen under kontroll –det har isje vert flere smitta, så nå regne me me at den isje e her lenger..
Snakkis!!

p.s dette blei skrevet for nogen dager siden -hu eine damaa hadde heller isje ebola! jippi! saa det har enkeli isje vert i dette omraade.. hb det fortsette saann..:)

Bildene: 1. Ronald bygge hus! kjempekult. Det som e naermest e forste forsoek men det kollapsa en gang det regna masse.. Det lenger bak e det han naa holde paa me.. Han e faktisk hjemma aa bygge akkurat i dette oyeblikk:) eg suns det e saa festligt.. 2. Bror te Ronald.. Me besoekte heila familien sist uka. 3. meg aa margrethe lage pasjonsfruktjuice paa soverommet , litt stress men den blei grela goe!