plutselig blei planene forandra. Me kom til Nairobi pa mandag og skulle ver her di neste to ukene. Men pa grunn av valget her, e det masse faelt som skjer og skolen har forandra opplegget saa naa ska me te vaart eget land, Kampala. Litt nedtur siden eg egentlig gleda meg til aa se Nairobi, men eg har jo hatt det herligt i Mombasa og naa har me sotte her paa den norske skolen siden mandag naar me kom saa det blir jo herligt aa faa litt frihet igjen. Eller, me har sje faat laavt aa gaa ut fra skoleområdet men me har storkost oss kver dag. Dette e en kjempe plass, med et lite basseng, volleyball bane og slakk line! saa nyttarsaften va kjempebra og de andre dagene ogsaa. Det e egentlig litt kvalmende suns eg, me fole me e paa leir og bare slappe av mens me horre om alt det faele som skjer rundt i slummane og ellers i landet. Der e mangen andre norske her og, og en gjeng fra Tau som e her og besoke kameraten sin som e her m NLM opplevde virkelig dramatiske ting naar di skulle te en landsby. Mange hundre folk i en landsby omringa bilen di satt i og kasta svaere steiner foran bilen.. Det endte me at politiet maatte eskortera di vekk og saa blei di flydd tilbake til Nairobi ittepaa.. Tror Vg har skreve endel om det.. Di ringte verfal. Saa eg skjonne kanskje at skolen vaar suns det e like greit at me reise te Kampala..Paa grunn av at de frykte galne ting her i byen i maaraa pga ein demonstrasjon de ska ha, maa me reise te flyplassen kl seks i morgen tidlig, aa vente der til flyet gaar kl seks om kvelden. Men altsaa det meine eg isje paa en negativ maate, eg suns det e godt aa vite at me blir saa godt tatt vare paa, selv om det som sagt foeles kvalmende urettferdig at me som e tryggast bare reise ut av heila situasjonen.
Har lite bilder fra julefeiring og nyttaar men det faar komme naar eg har muligheten.!

GOD JUL!

Denne julen e annerledes. Mombasa i Kenya, i ein heilt ville varme. Igaar paa supermarkedet gikk det til og med rundt ein afrikaner som va utkledd som nissen, hehe.. Me lo godt daa. Akkurat naa ser eg Afrika fra ein heilt aen sia, som turist. Aa eg maa sei eg e kjempekjempe gla for at det isje e denne typen Afrika eg ser te vanligt. Her i Mombasa e det nemlig masse kvite, me bor paa et kjempefint hotell og bade i badebasseng. Eg ser ingen gateunger, ingen sniffing, ingen av de fattige afrikanerane.. Saa merkelig at de tkan ver saa stor forskjell, men eg savne alle folkene kjempemasse, aa naar eg sko reise paa onsdag hadde eg egentlig isje noge lust lenger. Der e ingen bedre opplevelse enn aa springa aa spille fotball me ein haug crazy unger, som bare elske aa faa oppmerksomhet...
Men jo, eg skrive egentlig bare for aa onske alle dokker som eg e kjempe gla i, - ein God Jul!
Tenke masse paa dokker selfolgeligt, aa haape dokker nyte heila hoytiden!

Eg må bare nevna ein pitteliten gategutt som gikk sammen med oss på streetwalken denne ukå. Han her va heilt nydelige, kjempeliten, me altfor store tskjorta på seg åsså mangla han ei fortann. Han va seks år.. CRO har allerede prøvd å ta han med jem te familien ein gang, men nå har han nettopp komt tebake. Det va litt på grunn av det han kom å tok følge me oss, for han måtte bare fortelle noge KJEMPELØJE (hans ord) te sosialarbeiderane. "Når eg kom jem så slakta mamma ein heile kylling sånn at me sko ha goe middag.. Eg spiste kjempemasse, åsså når me va ferdige å spisa så stakk eg av igjen…!" Åsså fniste han vettu.. Galne unger

Denne uka har vert spennande å varierte;)
Eg begynne nå endelig å sei litt setninger på swahili å det e dritkjekt! Ungane e vannvittig bra lærere.. Ska bli kjekt å reise te Kenya, for der kan jo alle swahili, så då kan eg virkelig snakka.
På tirsdag hadde me en "night survey", der me går rundt i byen på nattå å leite etter gatebarna. De me finne skreiv me opp navn, å seie de må komma på CRO dagen etterpå. Det e spesielt å gå rundt i byen sånn på nattå. Plutselig e der isje folk der lenger, å alt ser veldig idyllisk ut. Frem te du ser gateungene..
Han eine me fant lå og sov på bussplassen. Når me vekte an tok det en stund før han forsto ke me ville me an, men de fikk prata me han.. De forklarte an at han isje burde sove midt utpå bussplassen fordi det kunne komme dyr eller regn osv. så me gikk sammen med han inn i et slags hus der det va stappfullt av voksne uteliggere. Eg syns så synd på han når me vekte han, kjempetrøtte, å når han reiste seg og begynte å pakke sammen pappeskene han hadde lagt rundt seg.. Fusst turde han isje legge seg inni det huset, men Tom fra CRO snakka litt me de som allerede sov der, så då va det greit hvis han sov der. Eg kjente eg blei litt letta; så va an i hvertfall trygge denne nattå.
Morgenen etterpå sitte eg på morgenmøte med alle ungene, så ser eg meg litt rundt åsså sitte han på ein av benkene sammen me de andre ungene å synge me på lovsangen. Så herlig, nå kan han få hjelp.. Seinere blei han me å spilte kort me meg å nogen av de andre guttene, å det va så kjekt å se koss snille de andre guttane va mot han. Han hette forresten Bernard, å kunne isje engelsk så han blei ein av mine mest effektive swahili lærere.
På tirsdag va eg åg med Ronald (sosialarbeider) og en gutt som skulle hjem til landsbyen sin igjen. Han hadde bodd to måneder på gatå, fordi den nye stemorå hans mishandla han. Eg va spente på koss det ville bli. Blir familiene glae når ungene kom jem? Elle ville de ver likeglae..? Det va en lange reise jem til Sironko der han bodde. Når me tilslutt satt utforbi jordhyttå til familien hans , midt mellom masse bananpalmer i ei fjellsia me veldig få hus, kom faren subbande rundt hjørna. Han va gammel med masse rynker i ansiktet, og eg leita å leita etter nogen ansiktsuttrykk som kunne fortelle meg kossen han følte seg, men det va ingenting. Praten gikk på lugisu, så eg fikk isje vite innholdet før Ronald fortalte meg alt på veien hjem. Det einaste eg åg forsto mens me satt der, va når faren begynte å grine mens han snakka. Det som eg trodde va ett steinansikt..
Historien va nemlig sånn; den første konå hadde nemlig skilt seg for nogen måneder siden, og stukket av til Jinja. Då hadde faren fått seg en ny kone, stemor til sønnene. Hu behandla guttene dårlig å det va derfor han yngste hadde stukket av te byen. Itte sønnen hadde stukke av hadde han jaga den nya konå. "Eg vil nå heller leve resten av livet mitt aleina, eg vil isje ha mer damer som behandle sønnene mine dårlig." Han hadde bekymra seg masse for sønnen, "her har eg sotte me masse mat som råtne i huset mitt, mens sønnen min sulte på gatå". Når me reiste der ifra tok faren meg i håndå å prøvde å snakke litt engelsk. Så sa han "tusen takk for alt du har jort for oss". Eg vet isje ko fortjent det va til meg, men det va så godt å se at gutten va velkommen jem i familien igjen.
Den siste uka har vert prega av sykdom.. Eg har vert syke nogen dager, men det e sje det som har vert mest i fokus. På torsdag kom nemlig plutselig Ebola viruset te Mbale. Eg har tenkt at eg verfal isje trengte å ver redd for den sykdommen for den va jo heeilt i vest Uganda. Men så hadde en doktor herifra vert på studietur til vest åsså døde hu på torsdag på sykehuset her i Mbale. Så det har vert myye snakk om sykdommen, å me min hypokonderbakgrunn, og at eg va syke sjøl så va det skummelt.(selv om eg hadde merr "malariasymptomer". Det som e "bra" me at de e vant me sånne sykdommer her nede, e at de ska visst allerede ha sykdommen under kontroll –det har isje vert flere smitta, så nå regne me me at den isje e her lenger..
Snakkis!!

p.s dette blei skrevet for nogen dager siden -hu eine damaa hadde heller isje ebola! jippi! saa det har enkeli isje vert i dette omraade.. hb det fortsette saann..:)

Bildene: 1. Ronald bygge hus! kjempekult. Det som e naermest e forste forsoek men det kollapsa en gang det regna masse.. Det lenger bak e det han naa holde paa me.. Han e faktisk hjemma aa bygge akkurat i dette oyeblikk:) eg suns det e saa festligt.. 2. Bror te Ronald.. Me besoekte heila familien sist uka. 3. meg aa margrethe lage pasjonsfruktjuice paa soverommet , litt stress men den blei grela goe!

I dag e det fusste desember. Villt! Denne høsten har bare forsvunne.. Men fytti så herlig å slippa kulden. Eg begynne å bekymre meg for om eg egentlig komme te å klare å vende tebake te nord.. Men det tar me sidenJ
Eg tror aldri eg i mitt liv har vært så aktive med fotball som itte eg kom ner her. Enten på "fielden", eller alternative plasser –som i går med full fotballkamp i matsalen te ungane. Det va ett under at ingen skada seg, med rundt tretti stykker trykka inn der, med betong gulv å harde bord å stoler overalt. Kanonkjekt! Eg har endelig funne mine likemenn på fotballbanen, -gutter under 10 år.

Andre ting me jør i denne syke varmen e å spille volleyball. Men det e mest me di eldre ungane.. Å de ivrigste e gateguttane på 16-18 år. Eg ler meg i hjel når eg spille me di, frem te di blir litt for gira å denge kverandre me ballen.. Men jo; det e veldig kjekt å ha en "jobb" der eg kan spille volleyball i mangen timerJ
I dag har me vært i bryllup igjen.. Me kjente isje bruden og brugdomen, men brugdomen har visst en slags tilknytning te CRO. Carol, som me jobbe me, inviterte oss å hu e jo faktisk inngifta i brugdomens familie på ett vis. Det va vell rundt 400 stk der. Bruden va engelske så på hennes side va der mangen mzungua. Men eg tror alle di suns det va litt merkelig at der satt to kvite midt i familien te brugdommen, spesielt siden ingen visste kem me va..

Ellers kjøre me på me juleforberedelser.. Me har lagt ferdig julekalenderen til Kristin og Margrethe som bor i Kampala. De komme på mandag. Då får me åg julekalenderen som di har lagt te oss. Glede meg! For utenom det e det vel sje så masse som minne om jul suns eg.
Men det e like greit, så slippe eg å tenke på ka slags ting eg "går glipp av" på jul. Min jul blir nemlig palmer å strender å Kenya..Mmm glede meg!

Bildene e av huset vaart og rommet mitt. Check out spesialeffektene;) Eg e TRI plasser paa en gang. Me har netopp begynt aa ta panoramabilder og det e konge!