Henry viste vei!

Då va det helg igjen. I natt sov eg på et gjestehus borti gatå – det va dødsherligt! Svære myke seng, eget bad med varm(!) dusj og til og med frokostservering.. Grunn; huset vårt e fullt av folk og Lisbeth blei syke i går og spydde å sånt.

Lisbeth og Roger på vei opp stigen!

Sist helg va me på fjelltur te det eina fjellet som ”omringe” Mbale. Me reist fra youth centre klokkå 7 om morgenen. Det va kjempeherligt, og minte te tider litt om norsk fjelltur. Det som va kulest e at det e bare bratt fjell det siste stykke så der har landsbyfolkene (som bor på toppen av fjellet) bygga ein slags stige. Egentlig ser det bare ut som et ras av greiner.. Alle ligge ganske tilfeldig stabla, og det va faktisk litt skummelt å gå opp. Når me endelig hadde komt opp te toppen følte me oss ganske spreke –te me så ned i fjellsiden der det kom tre unger oppover med svære trestokker på hodet..

..her e guttene som kan posa..

Masaba is back!! Hallemin, så kjekt.. Eg kom te CRO på tirsdag i fire tiden, så en av de første eg ser e Masaba som komme springande mot meg. Blid og fornøyd i kjempefine, reine shorts mamma hadde med fra Norge. Snakte me sosial arbeideren hans i dag, Ronald, for eg lurte på kor han hadde vært.
Han har visst jobba på ett marked et aent sted i byen.. Derfor har me isje sett han. Han seie han vil hjem nå, så eg håpe på det beste.. Hvis han meine det ska eg i hvertfall bli me han jem!

Som sagt har eg vært på Zanzibar ein uka med familien. Masse sol, og sjø og FRUKT, mmm. Eg va litt redd at eg sku få hjemlengsel når di reiste, men ette flyturen til Entebbe va alt som før igjen, spesielt når eg blei tatt i mot av solstrålene Margrethe og Kristin. (hehe, di hadde venta på meg i ein og en halv time så di strålte isje så veldig masse der de sto :P)
Me tri va forresten innom matbutikken den eine kvelden, så sto der to gutter og kikkte på oss og lo.. Me prøvde så godt me kunne å overse de, visste liksom isje heilt ka aent me sko jørr, men så kom di bort då te slutt ”heisann, e dokk fra Norge?”.. De va bergensera! Haha.. me fikk mildt sagt sjokk. Det va isje det me forventa oss i det heile tatt. De va begge opprinnelig fra Sudan, og va nå og besøkte slektå som bor nord i Uganda. Så nå har me planlagt nytt møte i Bergen 17 mai. Det blir konge!

Èn siste ting; me va på fotballkamp i Kampala på mandag. Banen ligna på at den va laget fem minutter før kamp. Masse humper, høyt gress, målene va lagd av påler som i hvert fall isje va rette, og best av alt: En grusveg gikk på heila den eine langsiden –dvs at motorsykler og sykler kjørte frem og tilbake på den eine siden av banen.. Det hørres kanskje ut som at kampen va ein mindre viktig gutter 12 kamp, men det va faktisk eliteserie spillera som spillte. Imponerande nok klagde de isje i det heile tatt, men spillte og vant te slutt kampen:)

denne skreiv eg sist uka altså!

Nå har eg hatt besøk i ein uka allerede. Kjempekoseligt men og heilt rart å mikse Uganda og Norge på den måten –det blir bare isje heilt naturlig. Føle liksom eg e i begge landene på samme tid..
Mamma og pappa kom som selveste julenissen sist søndag. De hadde samla inn fra heila slektå og bekjente så me fylte heila det eina kontoret på CRO. Massevis av kjempefine klær og fotballer og fotballsko og baller åsså videre.. De hadde åg me mangen reflekser som Roger (den nyeste ansatte på CRO) elegant fletta inn i morgenandakten til ungene –om kossen me kunne reflektere Jesus me livene våres. Refleks slo an alså! Nå går halve byen rundt med nye "smykker".. De feste nemlig isje refleksen i bukselommen som oss, neida di stappe hodet gjennom tråden sånn at refleksen ser ut som et einaste stort bling-bling smykke. Skikkelig "gangsta"! Glede meg te me ska dele ut resten av tingeneJ

På tirsdag møtte eg Masaba på kvelden. For de som isje har lest menighetsbladet i det siste, så e det min gullunge. Han skulle egentlig hjem til landsbyen sin i løpet av desember/januar men han slutta å komma i midten av desember. De på CRO sa an sannsynligvis hadde reist te ein naboby.. Det e visst vanlig å bytta litt på byene. Verfal på tirsdag møtte eg han, på vei ut av restaurant me familien. Han hadde sniffekluten i håndå og va så rusa at an knapt holdt øynene oppe. Siden det va kveld kunne eg isje ta an me meg til CRO eller noge så eg prøvde å sei at han måtte komme på CRO neste morgen. Han kom isje. Eg vetsje om han e i byen engang, har leita de to siste dagene men kan isje finne han. Forhåpentligvis komme han snart, -han har allti vert i storform når han har vert der.

Min nyeste jobb på CRO e å verr fotballcoach’en til jentene på CRO. De ska ha turnering i slutten av måneden. Får bare håpe eg får trent de litt før den tid, de fleste av de har sje spilt så masse. Eg får lage ett "treningsopplegg" den neste ukå. I mårå reise eg nemlig til Kampala og så skal me videre til Zanzibar., Det blir braJ Snakkis!

Det e vanskelig å vite ka eg bør skrive om dagene nå. Siden skolen isje begynne før 4 februar e det isje mye program på CRO. Stort sett henge eg eindel.. Både på jobb og på fritiden. Eg like det egJ Hjemme går det mye i fotball/volley, jogging, monopol-spilling, kortspilling og matlaging. Me lage så masse mat! Guttane hadde fått masse bønner å posho i sist uka, så kver kveld va det bål i hagen til kjempeseint. De e vannvittig mye flinkere å lage mat enn meg.. Me lagte åg chapati (igjen) men det blei sje fullt så vellykka. Kver gang me starte, tror me at DENNE gangen blir de bra, men det har isje skjedd ennå. eg og Emmanuel har planta ananastre i hagen! til neste aars Actnow'ere;)

På CRO e det litt andre ting me finne på. Sist uka fikk eg pakkekalender som Christina hadde lagt te meg og oppi der va det tusjer. Så på torsdag og fredag gikk det i tatoveringer. Det begynte smått og uskyldig med ein blomst på håndå og endte opp me at me tegnte selvportretter av kverandre på armane. Som dokk ser på bildet har eg Lasarus på min arm..

-Eg har åg nå blitt "hekta" på hjul-gåing. Vett nogen ka det e ? Det e ungane som leke me sånne hjul. Di springe ette hjulene med ein pinne. Fusst tenkte eg at det va kjeempelett, men så avanserte me det heila me at me sku gjennom ein løypa + et "dropp".. Puh, det va veldig løje, men sykt varmt –spesielt siden eg isje e så goe på å dempa farten på hjulet.
Me har begynt me å finne nye unger til Rehabiliteringsklassen på CRO nå. Så om morgenene e me mange flere en me pleie på Street walk’en. Me guttane e det veldig greit å få de med, men jentene SPRINGE! De går i store gjenger, åsså har de ein leder som regel. Lederjentå har full kontroll på de små, så når me komme får hu alle sammen til å springe vekk. I Karamajong stammen (som de fleste gateungene e) e nemlig isje utdanning någe som står så veldig høgt.
Hvis dokk huske han lille gutten som eg fortalte om, som hadde stokke av hjemmefra etter de hadde lagt festmåltid til han, så møte me han kver morgen. Alltid me sniffekluten i håndå. Han e så vannvittig tynn og skjønne, og hadde det isje vert regler imot det så hadde eg tatt han under armen og med meg hjem til Norge. her har me han lille gategutten.. klar for frokost!

De to siste dagene har det vert overskya, og temperaturen e isje så høy lenger. Regnperioden begynne nå snart.. Lure på kossen det blir! Det blir liksom isje den samme Afrika stemningen ser eg for meg. Men men, det positive e at eg forhåpentligvis kan spille fotball og leke uten å bli slitenJ Ellers e den største "happeningen" i mitt liv for tiden, at heila Kalstø familyen komme te helgen! Villt, det komme til å bli fest og glede!! Tom på jobb, har begynt å samle kveg som han skal gi til svigerfar:P