Plutseli hadde det gått to uker siden sist blogg.. Tiå flyr! Nå e Maren her og det e kjempe kjekt! Eg og Roger dro fra Mbale på torsdagen og møtte Kristin og Margrethe på Cafe Pap på kvelden.. Mmmmm.. For alle som komme til Uganda –det e plassen og spise. Spesielt vis du isje har spist is eller kaffi eller annen vestlig mat på ei stonn.
Me henta Maren fredag morgen og viste hu rundt i byen. Det viktigste me gjorde va å gå på Game, en butikk som e litt sånn Elkjøp lignende. Der fikk me endelig kjøpt teltet som me har sogla (siklet) etter så lenge. Tre digre rom, som te sammen veie 40 kg.. Det va forferdelig tungt, men alt blir verdt det når me kan bo som prinsesser på alle leirane me ska på i sommer.

Meg og Margrethe skapte oppstandelse i Jinja naar me raante forbi paa boda feil vei..

På søndag morgen reiste me til Jinja. Der rafta nogen og Lisbeth og Maren hoppa i strikk. Det kulaste av alt; på toppen av hoppe-i-strikk tårnet va der ein slange! Den første slangen eg har sett her nede.. Grønn og lang og kjempetynn! Den kvelden skulle me sove på Backpackers (der alle rafte folkene bor) men så skjedde det noe når me skulle slappa av før middag; Maren klatra opp i sengå der hu sko sova, så ser hu bare noge kravle på myggnettingen –Ein rotta!! Halleminn, det va dødsekkelt. Det endte me at meg og Maren skifta til luksusalternativet der me hadde veranda ut mot Nilen, og ein fantastiske frokostbuffe.. Det hørres kanskje ut som me e pinglete, men eg hadde sje sove nattå før for eg va dårlige så eg følte d va ein slags grunn:P
Luksusboligen til meg og Maren:)

På mandag skulle me reise tilbake til Mbale, og for første gang stopte bussen me va i. Det hadde akkurat blitt mørkt og me sto nå der midt ut på landsbygdå, så etter ein halvtime når det kom ein matatu hoppte me inn i den. Eg hate egentlig di minibussane fordi di kjøre crazy og har som regel ingen setebelter eller lignende. Det vil sei at en har ingen sjans te å overleve vis di krasje. Eller faktisk, me va så godt trykt sammen inni der (19 stk i alt) at kanskje me hadde hatt en sjanse.Eg tror aldri eg har bedd så masse uten stopp før .
Planen vår fremover e å slappe av og spise masse frukt og få rastafletter på lørdag.. Hjelp, det kan bli stygt e eg redd.

I dag va Maren me på CRO og sånn suns hu det va;
Kjempekult! Va masse søte rakkerunger fulle av energi. Eg hadde forventa noe heilt aent egentli enn det det va, men syns det va gøy for det va isje så mange unger så alle fikk en sjanse så det ut til. Maria sitt kontor va FANTASTISK, hehe, hadde til å me internett i dag. Me gikk streetwalk og ganske tidli, Lisbeth, Maria å meg, noe som gjorde ganske stort inntrykk må eg innrømma. Når me fant nogen unger som så vidt hadde klær for de va så hålete, og sto å sniffa lim. Heldivis fikk me me oss to nye gutter te CRO, så fikk de dusja og spist mat. Må og få nevna at de som jobbe på kjøkkene va superkoselige – ga meg en kjempeklem! Så lage de fantastisk mat i tillegg! CRO opplevelsen anbefales, tror det må oppleves for å forstås.
Uganda rule!

Bare en tilleggsopplysning fra meg; i dag vaska Masaba klærnå sine neste heilt frivillig. En stor forandring fra når meg og 3 andre gutter bar han inn i dusjen.. Hehe.. Han va til og med i kjempehumør mens han vaska. Smilte og va skikkelig ovenpå, spesielt lo han av alle di andre han såg som va så skitne:P Masaba hjalp oss på Street walk’en åg. Han sko nemlig isje ver me te CRO me ein gang fordi han måtte sniffa ferdig det han hadde på flaskå, men når di to nye guttane me hadde truffet åg begynte å gå etter han blei han skikkelig ivrige og overtalte di te å heller gå me oss jentene som skulle te CRO. Han e liten å begynne å bli hardbarka gategutt, men han e så veldig goe på bunn!
velkomstmiddag paa mandag av Kim(tidligere ActNower) og guttane, steikte insekt!