Eg e best på hverdagsliv eg. Det merkes spesielt nå. Eg vil helst at alt ska ver vanlig og at det å gå på CRO for eksempel bare ska ver noge heilt dagligdags, men d blir sje sånn nå. Det e så mye som begynne å ta slutt.. Små ting minne meg heila tiå på at eg ska jem.
Der ligge bare 1 malariatablett igjen i hylla. Der e kun ein helg igjen. Det e bare ei uka igjen i Mbale. Eg har bare ein busstur igjen til Kampala.

Blir litt tussete av heila greiå. For når en konstant blir minna på det, så blir stresset om å "nyta kvert sekund" altfor masse. Egentlig vett eg jo at eg isje trenge stressa.. Alle disse månedene har vert fantastiske og eg har opplevd så vannvittig masse.

Eg leste dagboken min fra dagene før eg reiste, og de første dagen i Uganda. Det va rart. Spesielt alt eg "forberedte meg på" før eg dro. Eg va blant aent helt sikker på at eg kom te å bli deprimerte, fordi det hadde meg lært om i timene om kultursjokk. Heldigvis har eg sluppe unna det. Det har vert dager som isje har vert like bra som andre, men isje mer en det som e vanlig hjemme i Norge.

Den siste ukå har eg og Ronald virkelig gått inn for å spesialisere oss innen chapati.. På onsdag sto me opp tidlig for å verme damå nedi Paradise når hu lagte chapati. Kjempekoselig, og chapatiene blei veldig forbedra:)

Ellers har eg lært Ronald kossen han ska bruke email. Det e jo ein heilt aen verden.. For eksempel brukte me litt tid på å pugge kor hen han må skrive "www.yahoo.com", KOFFER han må skrive det, og koffer han må trykke enter etterpå. Men han e goe alså, eg tror han kan det ganske på rams nå. Neste uka ska eg lære Simon og John og..

Margrethe og Kristin kom på overraskelsebesøk sist helg. Åh det va så vannvittig kjekt! Men det og va liksom for siste gang.

Sykt kossen livet mitt om ein uka bare vil ta salto og bli noge heilt aent.
Eg og Lisbeth har prata litt om ting som vil bli sykt når me e i Norge igjen;
Eg kan forstå Alt Alle seie Alltid!!
Eg kan bare skru på kranen så komme det Varmt vann.. Akkurat det må bli magisk.
Eg kan drikke rett fra kranen..
Eg e normal igjen! Ingen syns eg stokke kort rart, snakke uforståelig og folk tror på meg hvis eg seie at eg kan grave, vaske opp, vaske klær osv.
Åja, eg ska eg isje vaske klær igjen…! For hånd selvfølgelig.
Klesbutikkene e isje lenger ett kott der eg må krype under et tøystykke (omtrent) for å skifte, men eg kan bare gå inn i et prøverom.
Eg kan isje lenger kjøpe en pose med vann for 30 øre.
Eg må slutte og snakke med folk eg isje kjenne.. OG eg må slutte å sei "how are you?", og ta folk i hånda.. Æsj det blir trist..

Det e så mye festlig som skjer her i dette landet. Gamle damer som komme gående med 50cent t-skjorter, mennene som holde i hånda. Bananer og ananas og mango og chapati som eg kan kjøpe kor som helst nesten gratis. Små gutter som komme på CRO i høyhælte damesko, og e så fornøyde.
Saddam Hussein kalendera: "Saddam – The Superhero!", Bin laden "samledvd" over alle klippene som e visst av de terroristene på tv.
Kossen voksne blir like fascinert som unger av visse ting. For eksempel hadde Lisbeth ein tegneblokk med sånne tegninger som ungene kunne fargelegge. Men til og med foreldrene til ungene kom fordi de hadde så lyst å fargelegge!!..

Hmm.. Eg har så masse blanda følelser for tiden at det e vanskelig å vite kossen en ska skrive og forklare. Men nå komme eg jo snart uansett å då e det jo sje så farlig. Det e mye eg glede meg te me aa komme jem.. Det e så mange fjes som blir heilt fantastisk å se igjen:)

Me har nå fått ei geit og 3 høns. Eller, det e sje me som har kjøpt de, men de bor hos oss. Det ser veldig idyllisk ut! På lørdag hadde me åg vår første slange med huset, så dyrelivet e det ingenting å sei på lenger.

Liv

Eg holde på å søke på samordna opptak, til alle slags studier. Eg sitte bare å velge og vrake ka eg syns høres interessant ut. Det e kvalmande urettferdig at vennene mine her isje ein gang vett om de får sjansen til å gå på universitetet. Å de e mye mer engasjert i skole og lesing enn eg noen gang har vært. I tillegg slite CRO litt med pengene for tiden, og matprisen e veldig høy nå så de maatte kutte på måltidene på CRO. Lunsj e for alle, men der e isje middag lenger og morgengrøten e kun for Rehabiliteringsklassen og de som går i lære til fagbrev. I Norge e folk heilt hysteriske på at unger må få rett mat og i hvert fall frokost -kossen ska de ellers klare å konsentrere seg på skolen? Ja, kossen ska de det? Dessverre, her i Uganda finnes der større problemer enn det.

Siden det blei litt negativt naa maa eg veie opp me aa fortelle om lærerene her. Me går rundt på skolene for å sjekke at CRO ungene går på skolen og då prate me en del me lærerene. Folk kan sei ka de vil om slåing og andre ting de meine e forferdelig i skolesystemet her, men lærerene imponere meg. Når en lærer som har hatt en klasse på 60-100 unger i rundt 2 måneder på stående fot kan navnet på alle elevene sine, og til og med kan fortelle akkurat kossen den enkelte ligge an på skolen, då bøye eg meg i støvet eg.

Isaiah har begynt aa selge egg for aa tjene penger. Eg og Lisbeth e faste kunder!! (mamma: eg proeve aa folge eksempelet ditt fra Simon som du allti kjopte fisker av:):)

Plutseli hadde det gått to uker siden sist blogg.. Tiå flyr! Nå e Maren her og det e kjempe kjekt! Eg og Roger dro fra Mbale på torsdagen og møtte Kristin og Margrethe på Cafe Pap på kvelden.. Mmmmm.. For alle som komme til Uganda –det e plassen og spise. Spesielt vis du isje har spist is eller kaffi eller annen vestlig mat på ei stonn.
Me henta Maren fredag morgen og viste hu rundt i byen. Det viktigste me gjorde va å gå på Game, en butikk som e litt sånn Elkjøp lignende. Der fikk me endelig kjøpt teltet som me har sogla (siklet) etter så lenge. Tre digre rom, som te sammen veie 40 kg.. Det va forferdelig tungt, men alt blir verdt det når me kan bo som prinsesser på alle leirane me ska på i sommer.

Meg og Margrethe skapte oppstandelse i Jinja naar me raante forbi paa boda feil vei..

På søndag morgen reiste me til Jinja. Der rafta nogen og Lisbeth og Maren hoppa i strikk. Det kulaste av alt; på toppen av hoppe-i-strikk tårnet va der ein slange! Den første slangen eg har sett her nede.. Grønn og lang og kjempetynn! Den kvelden skulle me sove på Backpackers (der alle rafte folkene bor) men så skjedde det noe når me skulle slappa av før middag; Maren klatra opp i sengå der hu sko sova, så ser hu bare noge kravle på myggnettingen –Ein rotta!! Halleminn, det va dødsekkelt. Det endte me at meg og Maren skifta til luksusalternativet der me hadde veranda ut mot Nilen, og ein fantastiske frokostbuffe.. Det hørres kanskje ut som me e pinglete, men eg hadde sje sove nattå før for eg va dårlige så eg følte d va ein slags grunn:P
Luksusboligen til meg og Maren:)

På mandag skulle me reise tilbake til Mbale, og for første gang stopte bussen me va i. Det hadde akkurat blitt mørkt og me sto nå der midt ut på landsbygdå, så etter ein halvtime når det kom ein matatu hoppte me inn i den. Eg hate egentlig di minibussane fordi di kjøre crazy og har som regel ingen setebelter eller lignende. Det vil sei at en har ingen sjans te å overleve vis di krasje. Eller faktisk, me va så godt trykt sammen inni der (19 stk i alt) at kanskje me hadde hatt en sjanse.Eg tror aldri eg har bedd så masse uten stopp før .
Planen vår fremover e å slappe av og spise masse frukt og få rastafletter på lørdag.. Hjelp, det kan bli stygt e eg redd.

I dag va Maren me på CRO og sånn suns hu det va;
Kjempekult! Va masse søte rakkerunger fulle av energi. Eg hadde forventa noe heilt aent egentli enn det det va, men syns det va gøy for det va isje så mange unger så alle fikk en sjanse så det ut til. Maria sitt kontor va FANTASTISK, hehe, hadde til å me internett i dag. Me gikk streetwalk og ganske tidli, Lisbeth, Maria å meg, noe som gjorde ganske stort inntrykk må eg innrømma. Når me fant nogen unger som så vidt hadde klær for de va så hålete, og sto å sniffa lim. Heldivis fikk me me oss to nye gutter te CRO, så fikk de dusja og spist mat. Må og få nevna at de som jobbe på kjøkkene va superkoselige – ga meg en kjempeklem! Så lage de fantastisk mat i tillegg! CRO opplevelsen anbefales, tror det må oppleves for å forstås.
Uganda rule!

Bare en tilleggsopplysning fra meg; i dag vaska Masaba klærnå sine neste heilt frivillig. En stor forandring fra når meg og 3 andre gutter bar han inn i dusjen.. Hehe.. Han va til og med i kjempehumør mens han vaska. Smilte og va skikkelig ovenpå, spesielt lo han av alle di andre han såg som va så skitne:P Masaba hjalp oss på Street walk’en åg. Han sko nemlig isje ver me te CRO me ein gang fordi han måtte sniffa ferdig det han hadde på flaskå, men når di to nye guttane me hadde truffet åg begynte å gå etter han blei han skikkelig ivrige og overtalte di te å heller gå me oss jentene som skulle te CRO. Han e liten å begynne å bli hardbarka gategutt, men han e så veldig goe på bunn!
velkomstmiddag paa mandag av Kim(tidligere ActNower) og guttane, steikte insekt!

nogen av ungane har funne ut at lisbeth har webcamera paa pcen...

Akkurat nå e det onsdag og studiedag.. Eg spise frokost mens eg skrive på pcen og hørre på ein blanding av Vamp og Ugandiske hits..
Mamma og di tok med seg den bESte kornblandingen til meg, og eg har til og med kjøpt lettmelk, så frokosten e perfekt.. Frem til nå har eg nemlig bare drukke sånn feit helmelk som smake litt mer som fløte, hehe. Einaste som sette ein liten demper på stemningen e at i går glemte eg å ta pose rundt kornblanding pakken så di små røde maurene har funne veien oppi. Irriterane, eg drepte 5 av di men der e sikker merr oppi.. Det som e bra e at di e så små at du merke egentlig isje om du spise maur eller sånne små frø fra kornblandingen.. Haha,, Eg prøve å hørres litt tøff ut men eg e ingenting i forhold te Margrethe og Kristin som heilt fra di kom har hatt maur i brødskivene sine..

eg vett at dette ser veldig toerrt og smakloest ut, men bortsett fra kornblanding e dette den BEste frokosten alsaa. mmm.. masse smoer og toast!

Eg jobbe for fullt om dagen, me opptaksprøve til Kunsthøgskolen i Oslo (sko egentlig søke til Bergen og men der må en sende inn digitale arbeid og det har eg jo faktisk isje sjans te). I dag sto eg opp klokkå 10 og har sotte ute og tegna heila morgenen fram til nå klokkå 1. E har blitt så SYKT brente på leggene. Eg har nemlig bare sotte i ein stilling , og dum som eg e trodde eg at eg va vant te solå ette 5 måneder. Men eg sitte jo alri i solå så leggene mine e kjemperøde nå. Sko egentlig gå inn te byen nå, men tror eg må venta te solå isje e så sterk lenger.

odeke som gris: me har lagt kostymer til barnedevotion imaaraa. me ska spille "den bortkomne soenn" og ska ha 3 griser

Planen min for bloggen denne ukå va å skildre veien min hjem fra jobb, men den planen måtte eg utsetta litt. Eg tok nemlig me meg kamerate i går for å ta bilder av alle di "faste" eg møte på vegen.. Men eg suns det e så flaut å spør om å ta bilder av folk..:/ Men eg ska nok få gjort det før eg komme jem, der e så mangen festlige folk hehe,.

me har ny rehabiliteringsklasse, og naa har di til og med faat uniform. kjempeskjoenne, men det e ingen som klare se kem som e jenter og gutter for paa disse nye uniformene e det bare shortser;)

Samtaleemnet for tiden her i Uganda e jordås undergang -22 desember 2012. Det har stått på fremsiden av Red Pepper (avis i litt Se og Hør sjanger) kver dag i over ein uka. I går leste eg at nå har di og funnet ut at denne planeten som ska kræsja inn i jorda (Nibiru e navnet) bringe me seg et menneskeetende monster, på toppen av alt. Aviså har nok tjent en del penger på dette, og det som e verst e jo at mangen tror på det! Der e mangen som isje har særlig utdanning, og då skjønne eg at di blir redde. Eg snakte me nogen om dette åsså lurte di på koffer eg isje trodde på det. Då sa eg at eg kom te å tro på det vis di skrive om det andre steder enn Red Pepper, eller aviså kunne navngi di forskerane som di skrive har funne ut om Nibiru. Han eine viste meg kildehenvisningen i aviså –ein nettside på internett. Eg sa at til og med eg hadde ein egen nettside på internett kor eg skreiv akkurat ka eg ville. Han så litt overraska ut, han visste isje at det va så enkelt og lage en nettside.. Det e jo isje rart det egentlig, flesteparten her bruke jo isje internett i dagliglivet.

Om ein uka og to dager komme Maren på besøk! Tøffing:P Glede meg masse, då ska det opplevas! Hehe..