denne skreiv eg sist uka altså!

Nå har eg hatt besøk i ein uka allerede. Kjempekoseligt men og heilt rart å mikse Uganda og Norge på den måten –det blir bare isje heilt naturlig. Føle liksom eg e i begge landene på samme tid..
Mamma og pappa kom som selveste julenissen sist søndag. De hadde samla inn fra heila slektå og bekjente så me fylte heila det eina kontoret på CRO. Massevis av kjempefine klær og fotballer og fotballsko og baller åsså videre.. De hadde åg me mangen reflekser som Roger (den nyeste ansatte på CRO) elegant fletta inn i morgenandakten til ungene –om kossen me kunne reflektere Jesus me livene våres. Refleks slo an alså! Nå går halve byen rundt med nye "smykker".. De feste nemlig isje refleksen i bukselommen som oss, neida di stappe hodet gjennom tråden sånn at refleksen ser ut som et einaste stort bling-bling smykke. Skikkelig "gangsta"! Glede meg te me ska dele ut resten av tingeneJ

På tirsdag møtte eg Masaba på kvelden. For de som isje har lest menighetsbladet i det siste, så e det min gullunge. Han skulle egentlig hjem til landsbyen sin i løpet av desember/januar men han slutta å komma i midten av desember. De på CRO sa an sannsynligvis hadde reist te ein naboby.. Det e visst vanlig å bytta litt på byene. Verfal på tirsdag møtte eg han, på vei ut av restaurant me familien. Han hadde sniffekluten i håndå og va så rusa at an knapt holdt øynene oppe. Siden det va kveld kunne eg isje ta an me meg til CRO eller noge så eg prøvde å sei at han måtte komme på CRO neste morgen. Han kom isje. Eg vetsje om han e i byen engang, har leita de to siste dagene men kan isje finne han. Forhåpentligvis komme han snart, -han har allti vert i storform når han har vert der.

Min nyeste jobb på CRO e å verr fotballcoach’en til jentene på CRO. De ska ha turnering i slutten av måneden. Får bare håpe eg får trent de litt før den tid, de fleste av de har sje spilt så masse. Eg får lage ett "treningsopplegg" den neste ukå. I mårå reise eg nemlig til Kampala og så skal me videre til Zanzibar., Det blir braJ Snakkis!

Det e vanskelig å vite ka eg bør skrive om dagene nå. Siden skolen isje begynne før 4 februar e det isje mye program på CRO. Stort sett henge eg eindel.. Både på jobb og på fritiden. Eg like det egJ Hjemme går det mye i fotball/volley, jogging, monopol-spilling, kortspilling og matlaging. Me lage så masse mat! Guttane hadde fått masse bønner å posho i sist uka, så kver kveld va det bål i hagen til kjempeseint. De e vannvittig mye flinkere å lage mat enn meg.. Me lagte åg chapati (igjen) men det blei sje fullt så vellykka. Kver gang me starte, tror me at DENNE gangen blir de bra, men det har isje skjedd ennå. eg og Emmanuel har planta ananastre i hagen! til neste aars Actnow'ere;)

På CRO e det litt andre ting me finne på. Sist uka fikk eg pakkekalender som Christina hadde lagt te meg og oppi der va det tusjer. Så på torsdag og fredag gikk det i tatoveringer. Det begynte smått og uskyldig med ein blomst på håndå og endte opp me at me tegnte selvportretter av kverandre på armane. Som dokk ser på bildet har eg Lasarus på min arm..

-Eg har åg nå blitt "hekta" på hjul-gåing. Vett nogen ka det e ? Det e ungane som leke me sånne hjul. Di springe ette hjulene med ein pinne. Fusst tenkte eg at det va kjeempelett, men så avanserte me det heila me at me sku gjennom ein løypa + et "dropp".. Puh, det va veldig løje, men sykt varmt –spesielt siden eg isje e så goe på å dempa farten på hjulet.
Me har begynt me å finne nye unger til Rehabiliteringsklassen på CRO nå. Så om morgenene e me mange flere en me pleie på Street walk’en. Me guttane e det veldig greit å få de med, men jentene SPRINGE! De går i store gjenger, åsså har de ein leder som regel. Lederjentå har full kontroll på de små, så når me komme får hu alle sammen til å springe vekk. I Karamajong stammen (som de fleste gateungene e) e nemlig isje utdanning någe som står så veldig høgt.
Hvis dokk huske han lille gutten som eg fortalte om, som hadde stokke av hjemmefra etter de hadde lagt festmåltid til han, så møte me han kver morgen. Alltid me sniffekluten i håndå. Han e så vannvittig tynn og skjønne, og hadde det isje vert regler imot det så hadde eg tatt han under armen og med meg hjem til Norge. her har me han lille gategutten.. klar for frokost!

De to siste dagene har det vert overskya, og temperaturen e isje så høy lenger. Regnperioden begynne nå snart.. Lure på kossen det blir! Det blir liksom isje den samme Afrika stemningen ser eg for meg. Men men, det positive e at eg forhåpentligvis kan spille fotball og leke uten å bli slitenJ Ellers e den største "happeningen" i mitt liv for tiden, at heila Kalstø familyen komme te helgen! Villt, det komme til å bli fest og glede!! Tom på jobb, har begynt å samle kveg som han skal gi til svigerfar:P

Dette e fra Mombasa. Eg ville saa gjerna ha strandbilder men dataen klikka saa eg maatte bare finne ett paa google:)

Ojsann, nå må eg prøve å samle di tri siste ukene her. Det har sjedd så masse at det kan bli vanskelig men eg kan i hvertfall nevne di viktigste tingene

Eg har jo allerede nevnt Kenya. Selv om me bare kunne være på den norske skolen di siste dagene, fikk me gjort en del før valget. Me va med Vegard og di i slummen i Nairobi der de brukte og jobbe, åsså reiste me jo som sagt te Mombasa. Ette å isje ha sett havet på tre måneder blei det litt for mye for meg og Kristin. Me brukte mesteparten av tiden vår på Mombasa te å grille oss på bademadrasser. Ein dag klarte me åg å dra me oss ein livredde Vegard ut på ein 2 timers ekspedisjon til ein øy lenger ute på havet. Der va det strømmer, og kråkeboller og digre sjøstjerner -men me fikk i hvert fall nok farge. Målet vårt va å bli sykt brune til nytårsaften åsså va det isje så farlig ette det. Me klarte det ganske greit, flassingå begynte for alvor i 2008

Tilbake til Kampala etter "BigBrother" i Nairobi. Det føltes nemlig nesten litt sånn, selv om det bare va tre dager. Der tok me igjen me å henge på kafeer, teater, salsakurs, konsert osv.

Kenya gjengen paa piknik i hagen til margrethe og kristin der me lagte cassava chips..mmm

Når læreren vår kom sist uka reiste me sammen me alle de andre fra Hald som e i Øst Afrika, til Jinja. Jinja ligge på veien fra Kampala til Mbale. Det e en veeldig backpacker plass.(det føltes som en slags koloni, eller som i "the Beach" der di bor sammen på ein øde øy i Thailand..) Den ligge nemlig me Nilen, der de har rafting, strikkhopping og masse aent kjekt. Eg hoppa i strikk forresten! Åhhrr, det va heilt vilt, det sykaste eg har gjort i heila mitt liv. 44 meter ned åsså blei eg dyppa i Nilen. Eg ska legge ut bilder fra det saa fort eg faar nogen:)

Tilbake i Mbale
Gøj, Gøj, Gøj!
Eg har løfta så mangen unger at eg har fått muskeltrening, tror eg. Di e fremdeles kjempeskjønne alle sammen. I går va me på ein fotballkamp for juniorlaget, så satt eg å åpna julepost. Då satt det mangen rundt meg å bare kikka, kjempespent på ka som kom opp av konvoluttane. Kort me julemotiv va veldig interessant. Å mamma, du sendte nogen klistremerker til undervisningen men siden di isje har skole på ein stund blei det til at alle te slutt sprang rundt me lyseblå "kastemerker" i pannen. Maren, du hadde åg klistra nogen Donald klister på konvoluttene -di åg springe rundt i Namatala nå..hehe.

I går viste me ein klasse fra Sagavoll folkehøgskole rundt i Mbale. Meg og Charles viste halve klassen rundt i Namatalaslummen. For di som har lest i menighetsbladet så e det den samme Charles som har skreve det diktet som sto der. Te slutt skulle me innom hyttå hans, så di kunne se kossen han bodde. Eg blei kjempe sjokka! Sist eg va hos Charles før jul, va det bare hans jordhytta og tri andre samla på ett "tun". Nå va det komt opp et svært hus rett på siå av jordhyttå hans. Før eg reiste til Kenya sa han at han holdt på me ett eller aent og ville ver veldig opptatt i julen, men han kunne absolutt isje sei ka det va for noge. Så har han bygd seg et kjempefint hus av murstein (som han har lagt sjøl) med metallplater som tak! Så når regntiden komme slippe han å bekymra seg.. Han mangle litt på huset ennå, men regne me å ver ferdige til regntiden. Han har fire ganske store rom, -han måtte bygge såpass stort for han har nogen venner det må bli plass til. Åhr det va kjekt alså.

Ellers e di mest brukte velkomstkommentarene fra staben på CRO;
"your skin has changed" -som jo e ein bra ting
"you’ve grown FAT!" -øøh..takk? hehe..

Fra nyttaarsaften paa den norske skolen!

plutselig blei planene forandra. Me kom til Nairobi pa mandag og skulle ver her di neste to ukene. Men pa grunn av valget her, e det masse faelt som skjer og skolen har forandra opplegget saa naa ska me te vaart eget land, Kampala. Litt nedtur siden eg egentlig gleda meg til aa se Nairobi, men eg har jo hatt det herligt i Mombasa og naa har me sotte her paa den norske skolen siden mandag naar me kom saa det blir jo herligt aa faa litt frihet igjen. Eller, me har sje faat laavt aa gaa ut fra skoleområdet men me har storkost oss kver dag. Dette e en kjempe plass, med et lite basseng, volleyball bane og slakk line! saa nyttarsaften va kjempebra og de andre dagene ogsaa. Det e egentlig litt kvalmende suns eg, me fole me e paa leir og bare slappe av mens me horre om alt det faele som skjer rundt i slummane og ellers i landet. Der e mangen andre norske her og, og en gjeng fra Tau som e her og besoke kameraten sin som e her m NLM opplevde virkelig dramatiske ting naar di skulle te en landsby. Mange hundre folk i en landsby omringa bilen di satt i og kasta svaere steiner foran bilen.. Det endte me at politiet maatte eskortera di vekk og saa blei di flydd tilbake til Nairobi ittepaa.. Tror Vg har skreve endel om det.. Di ringte verfal. Saa eg skjonne kanskje at skolen vaar suns det e like greit at me reise te Kampala..Paa grunn av at de frykte galne ting her i byen i maaraa pga ein demonstrasjon de ska ha, maa me reise te flyplassen kl seks i morgen tidlig, aa vente der til flyet gaar kl seks om kvelden. Men altsaa det meine eg isje paa en negativ maate, eg suns det e godt aa vite at me blir saa godt tatt vare paa, selv om det som sagt foeles kvalmende urettferdig at me som e tryggast bare reise ut av heila situasjonen.
Har lite bilder fra julefeiring og nyttaar men det faar komme naar eg har muligheten.!