Sondag 7 oktober

Mitt Afrika

Som dokk ser, vil eg sikker legge ut flerre blogginnlegg om gangen her på sidene. Det e fordi eg skrive når eg har tid på dataen min åsså må eg på internett kafe å legga det ut. Vertfal blir det sånn nå i begynnelsen.

De tri siste dagene har vert supre. Som eg har nevnt tidligere sko me utforske Kampala på fredagen. Då va me på restaurant med ”supervisorane” våre, å spiste afrikansk mat. Eg hadde chapati, gresskar å bønner, enkelt å greit –just the way I like itJ Me fikk åg (endelig) se litt av byen uten å sitte i bil. Me fikk kjøpt oss mobiler, å eg å Sissel fikk kjøpt oss afrika kjole. Eg hadde så lite klær me meg eg serdu. Mitt nye nummer e: (+256) 0775140192.
På kvelden va det grillfest på takterrassen på Strømmekontoret. Det e heilt nydelig der oppe, ska prøve å legge ut nogen bilder fra utsikten. Du ser masse av Kampala, å denne byen e så grønne, så bildene va skikkeli fine. Folkene her på Strømmekontoret e kjempeskjønne. De bare smile masse å vil at me ska kosa oss. Rubina e sjefen. Hu e dritkul, easy-going –å UTSTRÅLE autoritet.;) Eg likte meg godt i Kampala å det va trist å sei hadet te alle Strømmefolkene å jentene fra klassen, men samtidig kunne eg sje venta me å komme te Mbale.

Turen tok rundt 4 timer. Turen blei veldig forskjellig fra Norge, der eg bare prøve å sovna fortast mulig så eg slippe å kjede meg. Denne morgenen va eg egentlig dautrøtte, men måtte bare sperra opp øynene alt eg kunne for å få me meg mest mulig av alt som skjedde langs vegen.

Mbale
Me bor i ett kjempesøtt hus, som består av vår ”leilighet”, nogen CRO studenters ”leilighet” å et lite bibliotek. Eg hadde hørt at det sko ver heilt greit, men når eg kom inn suns eg det va heilt fantastisk. Meg å Lisbeth har fått kvert vårt rom, me kver vår dobbeltseng. Ett do, ett bad å ett kjøkken. Veggene e kvit/beige av mur å dørene e i mørkt tre. Heilt som eg kunne drømt om. Me har allerede hengt opp ganske masse bilder, så eg føle meg hjemme allerede eg. Dette e jo faktisk min fuste hybel, så eg suns det e veldig kjekt å pynta å fiksa. Kate, fra CRO hadde fylt opp kjøkkenet med masse mat å frukt, så me har ingenting å klage på.

Naboguttane e Francis, James, Ronald å Simon Peter. De e kjempekjekke. Francis å James har allerede bodd her i 5 år så de e vant me mzunguer fra Norge. De e vokst opp på CRO å har virkelig klart seg bra. Det e noge av det eg e så glae for, at eg har møtt så mangen som har fått livet sitt forandra av CRO. Både Faridah, Moses og Joshua som e i Norge og de som eg ettekvert har møtt her. Eg føle meg veldi heldig for at eg får jobbe her, og ver en del av det. Men eg ser jo allerede nå at det komme te å bli hardt å hørre de forskjellige bakgrunnene ungene har..

I går satt me ute I den store hagen vår å prata å spilte volley. Det e veldig idyllisk her, me små firfisler på murene å bananpalmer i ett hjørne av hagen. Når me går te byen e veien humpete me litt asfaltflekker, og bakken e rød sand. Det regne ofte her så det e frodigt og grønt. Mens eg skrive e det faktisk en regnbyga og litt torden i luftå. Det e visst veldig typisk med kanskje én times regn åsså skinne det opp igjen.

Jo da, Afrika e å anbefale te alle fremdeles. Og vis dokk blir frista –husk å stikk innom her!

4 oktober.

Afrika Folkens!!

Dette burde ver obligatorisk å oppleve for alle! Eg føle eg går rundt i en drøm eller en film..

Me starta turen fra Norge kl 7 om morgenen. Puuhh, det va litt tungt-å frem te me gikk på flyet som skulle ta oss fra Amsterdam til Etebbe va eg ca i koma. Men, så entra eg KLM flyet.
Fytti, DET va villt. Det va så mye kjekt på det flyet, så eg brukte sikker en haltime på bare å bestemma kor eg sko begynna. Me fikk kver vår tv, med ny musikk, spill, filmer og tv program. Dessuten gikk det an å ringa(!) fra flyet.. Så me måtte selfølgeli testa det ut; Kristin betale;) Den heldige va Harald, vår Act Now lærer. Me lurte litt på visumet åg, så det va sje bare bøllringing.
Flyet landa på Entebbe klokkå åtta på kvelden. Før me gikk ut forberedte eg meg på at det kom te å lukta ille, så eg blei litt skuffa. De einaste luktene som va i den tjukka luftå va litt sånn solarium lukt –hvis det e noge som hette det. Sol-lukt. Me fikk stempla passå våre å kjøpt oss et visum åsså traff me Strømmefolkene. De sto klare i mørket å venta på oss. For det e veldig mørkt her på kvelden. Null gatelykter eller lignende, kun på nogen av skurå/butikkene e der blålige lysrør. Strømmefolkene kjørte oss til hovedstaden Kampala, og bare å sitte i bilen va kjempestort! Det va masse folk som gikk langs veiene, unger og gamle, å nogen bar tingene sine på hodet. Trafikken va sje som i Norge men isje på langt nær så crazy som eg hadde forventa meg. Mopedane e kulast suns eg, de råne rundt på sånne gamle greier –gjerna 3 på ein. Å når jentene sitte bakpå så sitte de me begge beinå på ei sia. Det ser skummelt ut.
Nei, vettu ka eg tenkte når eg satt i bilen, med varm luft i håret (fra vinduet), sjåføren spilte gamle country ballader, å eg så alt livet, då tenkte eg at ”dette e livet”. Å eg blei så vannvittig gla for at eg isje har hørt på tvilende tanker som har sneket seg fram mens eg ennå va i Norge, fordi dette e en heilt aen verden. Eg har isje vært redd eller bekymra i det heila tatt ennå, å det e noge som faktisk e unormalt te å ver meg! Nei foreløpig e alt bare perfekt å eg ska nyta disse ukene med ”turistfasen” så mye eg klare –før eg komme te den berømte ”kultursjokkperioden” me har lært så masse om på Hald.

I kveld ska me på den norske ambassaden, på fest hehe, med nogen ANSA folk og nogen BI (ja… BI!!) folk. Blir nok spennande. Men mest av alt glede eg meg te imårå for då ska me ut å utforske Kampala.

Forresten, ein flausa fra meg heilt te slutt.. I går, på veien til hotellet såg eg plutselig ett skilt som eg blei SÅ begeistra over à SE folkens!! Zebra crossing ahead!! -Eg kikke for hara livet etter min første zebra… De andre delte selfølgelig isje heilt entusiasmen, de visste tydeligvis at zebra crossing = fotovergang på engelsk..

Då va det siste dagen.

Disse dagene hjemme har vert herlige, men isje minst hektiske.. Hjernen har jobba på høygir natt og dag, med alle slags spørsmål, forventninger og praktiske gjøremål. Eg trodde disse dagene sko bli sånn som dager hjemma vanligvis e; meg i sofaen, i pyamasen, me knekkebrød og te, og såpeserier til langt utpå formiddagen. Sånn har det definitivt isje vert;


Eg føle eg har flydd frem og tilbake og opp å ned i ett sett. Tror egentlig isje eg har jort mer enn eg pleie, men når tankene heile tiden går te pakking og alt eg må rekke å gjør før eg reise, blir det med ein gang mye mer slitsomt. Eg har følt meg klar for å reise i mangen uker nå, men i dag -to dager før takeoff, føles alt rimeligt uoverkommeligt. At lille meg ska klara å overleva Uganda, og til å me jør ein jobb der -e mer enn eg tør å håpa på nå. Eg har selvfølgeligt isje ombestemt meg, men dette valget har virka så lett og selvfølgeligt heilt te eg står her me kofferten halvfulle og ska prøva å huska allt eg kan komma te å trenga gjennom 7 måneder. For å isje bli heilt gal følge eg storesøstertipset om å ta ein dag av gangen; og fremdeles e eg jo i Norge.



Denne helgå har vert kjempebra i hvertfall! På fredag tok Lars og Kristian seg tid til en hyttetur på Ogna. Så me handla inn hauger med mat (vertfall 4 handleposer!) og kjørte avsted. Lars sin hytta e en sånn hytta der du må pumpe vann fra brønnen og det va ein herlige avkobling. De hadde til og med invitert Germaine -ein kompis som opprinnelig e fra Rwanda! Det va perfekt selskap for meg, sånn eg fikk eg prata meg tom på swahili..:) TUSEN takk for turen, folkens.

Fra søndag til mandag va Christina og Sindre på
besøk. Det va herligt å ha min egen AfrikaGuru her, så eg kunne få spør de siste spørsmålene eg har grubla på -og isje minst få hjelp til å laga ein pakkelista..

Å sist,men isje minst må eg fortelle om dagen i dag. For i dag har eg hatt min lærer debut! På forhånd har eg gått å grudd meg i flere dager, noge som virkelig isje har vært vits fordi 4 klasse på Hommersåk skole va bare vannvittig skjønne. Endelig nogen som dele engasjemanget mitt alså! Bare som ett eksempel -når eg introduserte meg;
" Eg hette Maria å e her idag, fordi på onsdag ska eg reisa te Afrika! ".
WRooom!! TRETTI hender i været..
"Eg har vært i Gran Canaria!"
"Eg har tri kaninunger!"
"Tanten min har kjøpt leilighet i Ukraina!"
Nå virke det kanskje som at me isje fikk snakt noge mer om Afrika, men det jor me selfølgeligt itte bare nogen flerre bekjennelser. De va mer oppegående enn det eg ville trodd, og ei av jentene kunne til å med litt swahili. Nei, den timen va ein suksess alså. Itte tri hadet klemmer og litt flerre løfter om at" eg komme tilbake i mai", bjynte eg på veien mot bilen. Då nesten svevde eg ned bakken, mens eg gliste fra øyra te øyra.. hehe..
Læreryrket e altså herved en utdanning som kansje isje e så dum:)

Ok, regne me dette blir min siste hilsen fra Norge. Ska bli løje å se ka slags form eg e i neste gang eg oppdatere. Kjenne vertfal at hadet-runden eg ska ta imårå kveld kan bli litt hardere å mer tårefull en det eg kanskje sko ønska.
Kwa heri, Norway!

En liten oppvekker..

Eg må fortelle om noe som skjedde denne helga; -Me var i Kristiansand for å heie på Hald lagene på ein fotballcup. På kvelden va me byen å spiste, å begynte å snakka om ko "rasebevisste" folk i Norge va. Ville folk reagert vis ein afrikaner å ein norsk jenta va sammen..? Eg va sikker på at folk isje ville tenkt over det! Uansett, me testa; eg å Sammy va testkaniner, å di andre gikk litt bak.. Det va en ubehagelig opplevelse ska eg lova dokk! Folk stirra, pekte å gjorde grimaser, så eg blei flau på dires vegne.