Eg føle eg har flydd frem og tilbake og opp å ned i ett sett. Tror egentlig isje eg har jort mer enn eg pleie, men når tankene heile tiden går te pakking og alt eg må rekke å gjør før eg reise, blir det med ein gang mye mer slitsomt. Eg har følt meg klar for å reise i mangen uker nå, men i dag -to dager før takeoff, føles alt rimeligt uoverkommeligt. At lille meg ska klara å overleva Uganda, og til å me jør ein jobb der -e mer enn eg tør å håpa på nå. Eg har selvfølgeligt isje ombestemt meg, men dette valget har virka så lett og selvfølgeligt heilt te eg står her me kofferten halvfulle og ska prøva å huska allt eg kan komma te å trenga gjennom 7 måneder. For å isje bli heilt gal følge eg storesøstertipset om å ta ein dag av gangen; og fremdeles e eg jo i Norge.
Denne helgå har vert kjempebra i hvertfall! På fredag tok Lars og Kristian seg tid til en hyttetur på Ogna. Så me handla inn hauger med mat (vertfall 4 handleposer!) og kjørte avsted. Lars sin hytta e en sånn hytta der du må pumpe vann fra brønnen og det va ein herlige avkobling. De hadde til og med invitert Germaine -ein kompis som opprinnelig e fra Rwanda! Det va perfekt selskap for meg, sånn eg fikk eg prata meg tom på swahili..:) TUSEN takk for turen, folkens.Fra søndag til mandag va Christina og Sindre på
besøk. Det va herligt å ha min egen AfrikaGuru her, så eg kunne få spør de siste spørsmålene eg har grubla på -og isje minst få hjelp til å laga ein pakkelista..
Å sist,men isje minst må eg fortelle om dagen i dag. For i dag har eg hatt min lærer debut! På forhånd har eg gått å grudd meg i flere dager, noge som virkelig isje har vært vits fordi 4 klasse på Hommersåk skole va bare vannvittig skjønne. Endelig nogen som dele engasjemanget mitt alså! Bare som ett eksempel -når eg introduserte meg;
" Eg hette Maria å e her idag, fordi på onsdag ska eg reisa te Afrika! ".
WRooom!! TRETTI hender i været..
"Eg har vært i Gran Canaria!"
"Eg har tri kaninunger!"
"Tanten min har kjøpt leilighet i Ukraina!"
Nå virke det kanskje som at me isje fikk snakt noge mer om Afrika, men det jor me selfølgeligt itte bare nogen flerre bekjennelser. De va mer oppegående enn det eg ville trodd, og ei av jentene kunne til å med litt swahili. Nei, den timen va ein suksess alså. Itte tri hadet klemmer og litt flerre løfter om at" eg komme tilbake i mai", bjynte eg på veien mot bilen. Då nesten svevde eg ned bakken, mens eg gliste fra øyra te øyra.. hehe..
Læreryrket e altså herved en utdanning som kansje isje e så dum:)
Ok, regne me dette blir min siste hilsen fra Norge. Ska bli løje å se ka slags form eg e i neste gang eg oppdatere. Kjenne vertfal at hadet-runden eg ska ta imårå kveld kan bli litt hardere å mer tårefull en det eg kanskje sko ønska.
Kwa heri, Norway!
