Sondag 7 oktober

Mitt Afrika

Som dokk ser, vil eg sikker legge ut flerre blogginnlegg om gangen her på sidene. Det e fordi eg skrive når eg har tid på dataen min åsså må eg på internett kafe å legga det ut. Vertfal blir det sånn nå i begynnelsen.

De tri siste dagene har vert supre. Som eg har nevnt tidligere sko me utforske Kampala på fredagen. Då va me på restaurant med ”supervisorane” våre, å spiste afrikansk mat. Eg hadde chapati, gresskar å bønner, enkelt å greit –just the way I like itJ Me fikk åg (endelig) se litt av byen uten å sitte i bil. Me fikk kjøpt oss mobiler, å eg å Sissel fikk kjøpt oss afrika kjole. Eg hadde så lite klær me meg eg serdu. Mitt nye nummer e: (+256) 0775140192.
På kvelden va det grillfest på takterrassen på Strømmekontoret. Det e heilt nydelig der oppe, ska prøve å legge ut nogen bilder fra utsikten. Du ser masse av Kampala, å denne byen e så grønne, så bildene va skikkeli fine. Folkene her på Strømmekontoret e kjempeskjønne. De bare smile masse å vil at me ska kosa oss. Rubina e sjefen. Hu e dritkul, easy-going –å UTSTRÅLE autoritet.;) Eg likte meg godt i Kampala å det va trist å sei hadet te alle Strømmefolkene å jentene fra klassen, men samtidig kunne eg sje venta me å komme te Mbale.

Turen tok rundt 4 timer. Turen blei veldig forskjellig fra Norge, der eg bare prøve å sovna fortast mulig så eg slippe å kjede meg. Denne morgenen va eg egentlig dautrøtte, men måtte bare sperra opp øynene alt eg kunne for å få me meg mest mulig av alt som skjedde langs vegen.

Mbale
Me bor i ett kjempesøtt hus, som består av vår ”leilighet”, nogen CRO studenters ”leilighet” å et lite bibliotek. Eg hadde hørt at det sko ver heilt greit, men når eg kom inn suns eg det va heilt fantastisk. Meg å Lisbeth har fått kvert vårt rom, me kver vår dobbeltseng. Ett do, ett bad å ett kjøkken. Veggene e kvit/beige av mur å dørene e i mørkt tre. Heilt som eg kunne drømt om. Me har allerede hengt opp ganske masse bilder, så eg føle meg hjemme allerede eg. Dette e jo faktisk min fuste hybel, så eg suns det e veldig kjekt å pynta å fiksa. Kate, fra CRO hadde fylt opp kjøkkenet med masse mat å frukt, så me har ingenting å klage på.

Naboguttane e Francis, James, Ronald å Simon Peter. De e kjempekjekke. Francis å James har allerede bodd her i 5 år så de e vant me mzunguer fra Norge. De e vokst opp på CRO å har virkelig klart seg bra. Det e noge av det eg e så glae for, at eg har møtt så mangen som har fått livet sitt forandra av CRO. Både Faridah, Moses og Joshua som e i Norge og de som eg ettekvert har møtt her. Eg føle meg veldi heldig for at eg får jobbe her, og ver en del av det. Men eg ser jo allerede nå at det komme te å bli hardt å hørre de forskjellige bakgrunnene ungene har..

I går satt me ute I den store hagen vår å prata å spilte volley. Det e veldig idyllisk her, me små firfisler på murene å bananpalmer i ett hjørne av hagen. Når me går te byen e veien humpete me litt asfaltflekker, og bakken e rød sand. Det regne ofte her så det e frodigt og grønt. Mens eg skrive e det faktisk en regnbyga og litt torden i luftå. Det e visst veldig typisk med kanskje én times regn åsså skinne det opp igjen.

Jo da, Afrika e å anbefale te alle fremdeles. Og vis dokk blir frista –husk å stikk innom her!