Mye inntrykk

Dagliglivet..
Puh, det va min fusste håndvask.
I begynnelsen va det kjempegøy, men når eg va ferdige me det fusta håndkleet va eg dausliten. Eg tippe eg brukte 1 time på ca 6 plagg.
Villt.
Hjemma skjer det aldri at eg håndvaske, selv når det bare e ett plagg som ska vaskas å det isje vil ta mer enn 5 minutt. Eg har bare aldri tid te det.. Her? –Her må eg jo bare ta meg tid.
Og egentlig, selv om det sikker hørres kjedelig ut, så har det jo sin egen sjarm. Me sitte jo uti hagen sammen å snakke, så eg kose meg jo.
James vaska skoene sine samtidig. Eg merke at de e flinke te å ta vare på tingene sine her.
James har sånne Adidas All Star sko, å itte han hadde vaska de smurte han de me kvit skokrem. Ittepå såg de heilt nye ut! Ennå han har hatt de siden i fjor.. Han sa han satsa på å ha de vertfal ett år te åsså fikk han se om han måtte kjøpe nye.
Eg merke at eg har godt av å ver her. I forhold te det å ta vare på ting, isje kaste mat, generelt kor bortskjemte eg har blitt av min norske oppvekst. Noge av det som eg merke mest, e ko mye mer stress alt e når en isje har varmt vann. Etter kvert måltid må me koka vann for å kunne vaske opp. Så då blir det sånn 20 minutt som går til oppvasken itte kvert måltid. Me kan isje droppe oppvasken heller for då komme det nemlig masse små maurer.
Heldigvis e maurer di einaste insektane me har omtrent...

Namatala slummen
Disse to første ukene her ska de ta oss me rundt i byen..
I dag viste Johnson oss rundt i slummen. Det e der mangen av CRO ungene bor, óg der han sjøl å andre me kjenne e oppvokst. Det e vanskelig å vite kossen en kan forklara ein slum..
I begynnelsen følte eg eg gikk rundt på ei søppeldynga. Det va mange ekle lukter, som eg isje kan forklara –men eg vil tro det lukte litt det samma som fra de brune dunkane me kaste matavfallet i. Test det ut, lukt oppi di dunkane, eg tror sje du vil stå der så lenge.
Rundt forbi e det folk som koke ting. "Sprit"; fortelle Johnson. "-Ein veldig skadelig å farlige sprit som de brenne sjøl."
Det e et stort problem her i Uganda at så mangen drikke. Men fytti, når du e der inne så fatte du di alså. Alle ære te di som klare å holda hodet høyt å prøve å leva et liv der inne –i mine øyne e det uleveligt. Å leva ett heilt liv der inne, unne eg ingen.
Men me det meine eg isje at de bør leva som nordmenn jør, for eg tror sje det e best heller. Det e ett spørsmål har eg stilt meg nogen ganger de siste dagene;
-ka e ett bra liv?
Eg ser mer smil å glede når eg går rundt i gatene her, enn i Langgatå hjemma i Sandnes. Å eg tror ett samfunn som her, der folk e ute i gatene å treffe folk, der de sette seg ned under ett tak for å venta på at regnet ska slutte, kan ver bedre å voksa opp i enn et samfunn der tid å effektivitet e mest i fokus.

"Mzungu, mzungu, mzungu.." –eg hørre unger som "messe" konstant i bakgrunnen mens me bevege oss rundt blant jordhyttene i slummen. Me har ein heile andeflokk i hælane. Innimellom komme ei bittelitå hånd å holde fast i mi. Det e bare de tøffaste som tør det. Nesten alle ungene me ser hoppe opp å ned mens de rope "mzungu"navnet ette oss. Når me svare di blir di fusst litt flaue, før de komme å hilse på.
De rosa, gule, å grønne ballerinakjolene e skitne og har mange hull, men jentene inni e fremdeles prinsesser.

Joda, mye e annerledes for de som bor her nede det e verfal sikkert. Mye inntrykk aa ta te seg for oss nordmenn, som dokk sikker ser! MEn eg prove saa godt eg kan.. Glede meg mest av alt te me har komt "orntli" inn i alt , ska bli herli aa isje bare bli sett paa som ein kviting..