..her e guttene som kan posa..

Masaba is back!! Hallemin, så kjekt.. Eg kom te CRO på tirsdag i fire tiden, så en av de første eg ser e Masaba som komme springande mot meg. Blid og fornøyd i kjempefine, reine shorts mamma hadde med fra Norge. Snakte me sosial arbeideren hans i dag, Ronald, for eg lurte på kor han hadde vært.
Han har visst jobba på ett marked et aent sted i byen.. Derfor har me isje sett han. Han seie han vil hjem nå, så eg håpe på det beste.. Hvis han meine det ska eg i hvertfall bli me han jem!

Som sagt har eg vært på Zanzibar ein uka med familien. Masse sol, og sjø og FRUKT, mmm. Eg va litt redd at eg sku få hjemlengsel når di reiste, men ette flyturen til Entebbe va alt som før igjen, spesielt når eg blei tatt i mot av solstrålene Margrethe og Kristin. (hehe, di hadde venta på meg i ein og en halv time så di strålte isje så veldig masse der de sto :P)
Me tri va forresten innom matbutikken den eine kvelden, så sto der to gutter og kikkte på oss og lo.. Me prøvde så godt me kunne å overse de, visste liksom isje heilt ka aent me sko jørr, men så kom di bort då te slutt ”heisann, e dokk fra Norge?”.. De va bergensera! Haha.. me fikk mildt sagt sjokk. Det va isje det me forventa oss i det heile tatt. De va begge opprinnelig fra Sudan, og va nå og besøkte slektå som bor nord i Uganda. Så nå har me planlagt nytt møte i Bergen 17 mai. Det blir konge!

Èn siste ting; me va på fotballkamp i Kampala på mandag. Banen ligna på at den va laget fem minutter før kamp. Masse humper, høyt gress, målene va lagd av påler som i hvert fall isje va rette, og best av alt: En grusveg gikk på heila den eine langsiden –dvs at motorsykler og sykler kjørte frem og tilbake på den eine siden av banen.. Det hørres kanskje ut som at kampen va ein mindre viktig gutter 12 kamp, men det va faktisk eliteserie spillera som spillte. Imponerande nok klagde de isje i det heile tatt, men spillte og vant te slutt kampen:)

denne skreiv eg sist uka altså!

Nå har eg hatt besøk i ein uka allerede. Kjempekoseligt men og heilt rart å mikse Uganda og Norge på den måten –det blir bare isje heilt naturlig. Føle liksom eg e i begge landene på samme tid..
Mamma og pappa kom som selveste julenissen sist søndag. De hadde samla inn fra heila slektå og bekjente så me fylte heila det eina kontoret på CRO. Massevis av kjempefine klær og fotballer og fotballsko og baller åsså videre.. De hadde åg me mangen reflekser som Roger (den nyeste ansatte på CRO) elegant fletta inn i morgenandakten til ungene –om kossen me kunne reflektere Jesus me livene våres. Refleks slo an alså! Nå går halve byen rundt med nye "smykker".. De feste nemlig isje refleksen i bukselommen som oss, neida di stappe hodet gjennom tråden sånn at refleksen ser ut som et einaste stort bling-bling smykke. Skikkelig "gangsta"! Glede meg te me ska dele ut resten av tingeneJ

På tirsdag møtte eg Masaba på kvelden. For de som isje har lest menighetsbladet i det siste, så e det min gullunge. Han skulle egentlig hjem til landsbyen sin i løpet av desember/januar men han slutta å komma i midten av desember. De på CRO sa an sannsynligvis hadde reist te ein naboby.. Det e visst vanlig å bytta litt på byene. Verfal på tirsdag møtte eg han, på vei ut av restaurant me familien. Han hadde sniffekluten i håndå og va så rusa at an knapt holdt øynene oppe. Siden det va kveld kunne eg isje ta an me meg til CRO eller noge så eg prøvde å sei at han måtte komme på CRO neste morgen. Han kom isje. Eg vetsje om han e i byen engang, har leita de to siste dagene men kan isje finne han. Forhåpentligvis komme han snart, -han har allti vert i storform når han har vert der.

Min nyeste jobb på CRO e å verr fotballcoach’en til jentene på CRO. De ska ha turnering i slutten av måneden. Får bare håpe eg får trent de litt før den tid, de fleste av de har sje spilt så masse. Eg får lage ett "treningsopplegg" den neste ukå. I mårå reise eg nemlig til Kampala og så skal me videre til Zanzibar., Det blir braJ Snakkis!