Eg e best på hverdagsliv eg. Det merkes spesielt nå. Eg vil helst at alt ska ver vanlig og at det å gå på CRO for eksempel bare ska ver noge heilt dagligdags, men d blir sje sånn nå. Det e så mye som begynne å ta slutt.. Små ting minne meg heila tiå på at eg ska jem.
Der ligge bare 1 malariatablett igjen i hylla. Der e kun ein helg igjen. Det e bare ei uka igjen i Mbale. Eg har bare ein busstur igjen til Kampala.

Blir litt tussete av heila greiå. For når en konstant blir minna på det, så blir stresset om å "nyta kvert sekund" altfor masse. Egentlig vett eg jo at eg isje trenge stressa.. Alle disse månedene har vert fantastiske og eg har opplevd så vannvittig masse.

Eg leste dagboken min fra dagene før eg reiste, og de første dagen i Uganda. Det va rart. Spesielt alt eg "forberedte meg på" før eg dro. Eg va blant aent helt sikker på at eg kom te å bli deprimerte, fordi det hadde meg lært om i timene om kultursjokk. Heldigvis har eg sluppe unna det. Det har vert dager som isje har vert like bra som andre, men isje mer en det som e vanlig hjemme i Norge.

Den siste ukå har eg og Ronald virkelig gått inn for å spesialisere oss innen chapati.. På onsdag sto me opp tidlig for å verme damå nedi Paradise når hu lagte chapati. Kjempekoselig, og chapatiene blei veldig forbedra:)

Ellers har eg lært Ronald kossen han ska bruke email. Det e jo ein heilt aen verden.. For eksempel brukte me litt tid på å pugge kor hen han må skrive "www.yahoo.com", KOFFER han må skrive det, og koffer han må trykke enter etterpå. Men han e goe alså, eg tror han kan det ganske på rams nå. Neste uka ska eg lære Simon og John og..

Margrethe og Kristin kom på overraskelsebesøk sist helg. Åh det va så vannvittig kjekt! Men det og va liksom for siste gang.

Sykt kossen livet mitt om ein uka bare vil ta salto og bli noge heilt aent.
Eg og Lisbeth har prata litt om ting som vil bli sykt når me e i Norge igjen;
Eg kan forstå Alt Alle seie Alltid!!
Eg kan bare skru på kranen så komme det Varmt vann.. Akkurat det må bli magisk.
Eg kan drikke rett fra kranen..
Eg e normal igjen! Ingen syns eg stokke kort rart, snakke uforståelig og folk tror på meg hvis eg seie at eg kan grave, vaske opp, vaske klær osv.
Åja, eg ska eg isje vaske klær igjen…! For hånd selvfølgelig.
Klesbutikkene e isje lenger ett kott der eg må krype under et tøystykke (omtrent) for å skifte, men eg kan bare gå inn i et prøverom.
Eg kan isje lenger kjøpe en pose med vann for 30 øre.
Eg må slutte og snakke med folk eg isje kjenne.. OG eg må slutte å sei "how are you?", og ta folk i hånda.. Æsj det blir trist..

Det e så mye festlig som skjer her i dette landet. Gamle damer som komme gående med 50cent t-skjorter, mennene som holde i hånda. Bananer og ananas og mango og chapati som eg kan kjøpe kor som helst nesten gratis. Små gutter som komme på CRO i høyhælte damesko, og e så fornøyde.
Saddam Hussein kalendera: "Saddam – The Superhero!", Bin laden "samledvd" over alle klippene som e visst av de terroristene på tv.
Kossen voksne blir like fascinert som unger av visse ting. For eksempel hadde Lisbeth ein tegneblokk med sånne tegninger som ungene kunne fargelegge. Men til og med foreldrene til ungene kom fordi de hadde så lyst å fargelegge!!..

Hmm.. Eg har så masse blanda følelser for tiden at det e vanskelig å vite kossen en ska skrive og forklare. Men nå komme eg jo snart uansett å då e det jo sje så farlig. Det e mye eg glede meg te me aa komme jem.. Det e så mange fjes som blir heilt fantastisk å se igjen:)

Me har nå fått ei geit og 3 høns. Eller, det e sje me som har kjøpt de, men de bor hos oss. Det ser veldig idyllisk ut! På lørdag hadde me åg vår første slange med huset, så dyrelivet e det ingenting å sei på lenger.

Liv

Eg holde på å søke på samordna opptak, til alle slags studier. Eg sitte bare å velge og vrake ka eg syns høres interessant ut. Det e kvalmande urettferdig at vennene mine her isje ein gang vett om de får sjansen til å gå på universitetet. Å de e mye mer engasjert i skole og lesing enn eg noen gang har vært. I tillegg slite CRO litt med pengene for tiden, og matprisen e veldig høy nå så de maatte kutte på måltidene på CRO. Lunsj e for alle, men der e isje middag lenger og morgengrøten e kun for Rehabiliteringsklassen og de som går i lære til fagbrev. I Norge e folk heilt hysteriske på at unger må få rett mat og i hvert fall frokost -kossen ska de ellers klare å konsentrere seg på skolen? Ja, kossen ska de det? Dessverre, her i Uganda finnes der større problemer enn det.

Siden det blei litt negativt naa maa eg veie opp me aa fortelle om lærerene her. Me går rundt på skolene for å sjekke at CRO ungene går på skolen og då prate me en del me lærerene. Folk kan sei ka de vil om slåing og andre ting de meine e forferdelig i skolesystemet her, men lærerene imponere meg. Når en lærer som har hatt en klasse på 60-100 unger i rundt 2 måneder på stående fot kan navnet på alle elevene sine, og til og med kan fortelle akkurat kossen den enkelte ligge an på skolen, då bøye eg meg i støvet eg.

Isaiah har begynt aa selge egg for aa tjene penger. Eg og Lisbeth e faste kunder!! (mamma: eg proeve aa folge eksempelet ditt fra Simon som du allti kjopte fisker av:):)

Plutseli hadde det gått to uker siden sist blogg.. Tiå flyr! Nå e Maren her og det e kjempe kjekt! Eg og Roger dro fra Mbale på torsdagen og møtte Kristin og Margrethe på Cafe Pap på kvelden.. Mmmmm.. For alle som komme til Uganda –det e plassen og spise. Spesielt vis du isje har spist is eller kaffi eller annen vestlig mat på ei stonn.
Me henta Maren fredag morgen og viste hu rundt i byen. Det viktigste me gjorde va å gå på Game, en butikk som e litt sånn Elkjøp lignende. Der fikk me endelig kjøpt teltet som me har sogla (siklet) etter så lenge. Tre digre rom, som te sammen veie 40 kg.. Det va forferdelig tungt, men alt blir verdt det når me kan bo som prinsesser på alle leirane me ska på i sommer.

Meg og Margrethe skapte oppstandelse i Jinja naar me raante forbi paa boda feil vei..

På søndag morgen reiste me til Jinja. Der rafta nogen og Lisbeth og Maren hoppa i strikk. Det kulaste av alt; på toppen av hoppe-i-strikk tårnet va der ein slange! Den første slangen eg har sett her nede.. Grønn og lang og kjempetynn! Den kvelden skulle me sove på Backpackers (der alle rafte folkene bor) men så skjedde det noe når me skulle slappa av før middag; Maren klatra opp i sengå der hu sko sova, så ser hu bare noge kravle på myggnettingen –Ein rotta!! Halleminn, det va dødsekkelt. Det endte me at meg og Maren skifta til luksusalternativet der me hadde veranda ut mot Nilen, og ein fantastiske frokostbuffe.. Det hørres kanskje ut som me e pinglete, men eg hadde sje sove nattå før for eg va dårlige så eg følte d va ein slags grunn:P
Luksusboligen til meg og Maren:)

På mandag skulle me reise tilbake til Mbale, og for første gang stopte bussen me va i. Det hadde akkurat blitt mørkt og me sto nå der midt ut på landsbygdå, så etter ein halvtime når det kom ein matatu hoppte me inn i den. Eg hate egentlig di minibussane fordi di kjøre crazy og har som regel ingen setebelter eller lignende. Det vil sei at en har ingen sjans te å overleve vis di krasje. Eller faktisk, me va så godt trykt sammen inni der (19 stk i alt) at kanskje me hadde hatt en sjanse.Eg tror aldri eg har bedd så masse uten stopp før .
Planen vår fremover e å slappe av og spise masse frukt og få rastafletter på lørdag.. Hjelp, det kan bli stygt e eg redd.

I dag va Maren me på CRO og sånn suns hu det va;
Kjempekult! Va masse søte rakkerunger fulle av energi. Eg hadde forventa noe heilt aent egentli enn det det va, men syns det va gøy for det va isje så mange unger så alle fikk en sjanse så det ut til. Maria sitt kontor va FANTASTISK, hehe, hadde til å me internett i dag. Me gikk streetwalk og ganske tidli, Lisbeth, Maria å meg, noe som gjorde ganske stort inntrykk må eg innrømma. Når me fant nogen unger som så vidt hadde klær for de va så hålete, og sto å sniffa lim. Heldivis fikk me me oss to nye gutter te CRO, så fikk de dusja og spist mat. Må og få nevna at de som jobbe på kjøkkene va superkoselige – ga meg en kjempeklem! Så lage de fantastisk mat i tillegg! CRO opplevelsen anbefales, tror det må oppleves for å forstås.
Uganda rule!

Bare en tilleggsopplysning fra meg; i dag vaska Masaba klærnå sine neste heilt frivillig. En stor forandring fra når meg og 3 andre gutter bar han inn i dusjen.. Hehe.. Han va til og med i kjempehumør mens han vaska. Smilte og va skikkelig ovenpå, spesielt lo han av alle di andre han såg som va så skitne:P Masaba hjalp oss på Street walk’en åg. Han sko nemlig isje ver me te CRO me ein gang fordi han måtte sniffa ferdig det han hadde på flaskå, men når di to nye guttane me hadde truffet åg begynte å gå etter han blei han skikkelig ivrige og overtalte di te å heller gå me oss jentene som skulle te CRO. Han e liten å begynne å bli hardbarka gategutt, men han e så veldig goe på bunn!
velkomstmiddag paa mandag av Kim(tidligere ActNower) og guttane, steikte insekt!

nogen av ungane har funne ut at lisbeth har webcamera paa pcen...

Akkurat nå e det onsdag og studiedag.. Eg spise frokost mens eg skrive på pcen og hørre på ein blanding av Vamp og Ugandiske hits..
Mamma og di tok med seg den bESte kornblandingen til meg, og eg har til og med kjøpt lettmelk, så frokosten e perfekt.. Frem til nå har eg nemlig bare drukke sånn feit helmelk som smake litt mer som fløte, hehe. Einaste som sette ein liten demper på stemningen e at i går glemte eg å ta pose rundt kornblanding pakken så di små røde maurene har funne veien oppi. Irriterane, eg drepte 5 av di men der e sikker merr oppi.. Det som e bra e at di e så små at du merke egentlig isje om du spise maur eller sånne små frø fra kornblandingen.. Haha,, Eg prøve å hørres litt tøff ut men eg e ingenting i forhold te Margrethe og Kristin som heilt fra di kom har hatt maur i brødskivene sine..

eg vett at dette ser veldig toerrt og smakloest ut, men bortsett fra kornblanding e dette den BEste frokosten alsaa. mmm.. masse smoer og toast!

Eg jobbe for fullt om dagen, me opptaksprøve til Kunsthøgskolen i Oslo (sko egentlig søke til Bergen og men der må en sende inn digitale arbeid og det har eg jo faktisk isje sjans te). I dag sto eg opp klokkå 10 og har sotte ute og tegna heila morgenen fram til nå klokkå 1. E har blitt så SYKT brente på leggene. Eg har nemlig bare sotte i ein stilling , og dum som eg e trodde eg at eg va vant te solå ette 5 måneder. Men eg sitte jo alri i solå så leggene mine e kjemperøde nå. Sko egentlig gå inn te byen nå, men tror eg må venta te solå isje e så sterk lenger.

odeke som gris: me har lagt kostymer til barnedevotion imaaraa. me ska spille "den bortkomne soenn" og ska ha 3 griser

Planen min for bloggen denne ukå va å skildre veien min hjem fra jobb, men den planen måtte eg utsetta litt. Eg tok nemlig me meg kamerate i går for å ta bilder av alle di "faste" eg møte på vegen.. Men eg suns det e så flaut å spør om å ta bilder av folk..:/ Men eg ska nok få gjort det før eg komme jem, der e så mangen festlige folk hehe,.

me har ny rehabiliteringsklasse, og naa har di til og med faat uniform. kjempeskjoenne, men det e ingen som klare se kem som e jenter og gutter for paa disse nye uniformene e det bare shortser;)

Samtaleemnet for tiden her i Uganda e jordås undergang -22 desember 2012. Det har stått på fremsiden av Red Pepper (avis i litt Se og Hør sjanger) kver dag i over ein uka. I går leste eg at nå har di og funnet ut at denne planeten som ska kræsja inn i jorda (Nibiru e navnet) bringe me seg et menneskeetende monster, på toppen av alt. Aviså har nok tjent en del penger på dette, og det som e verst e jo at mangen tror på det! Der e mangen som isje har særlig utdanning, og då skjønne eg at di blir redde. Eg snakte me nogen om dette åsså lurte di på koffer eg isje trodde på det. Då sa eg at eg kom te å tro på det vis di skrive om det andre steder enn Red Pepper, eller aviså kunne navngi di forskerane som di skrive har funne ut om Nibiru. Han eine viste meg kildehenvisningen i aviså –ein nettside på internett. Eg sa at til og med eg hadde ein egen nettside på internett kor eg skreiv akkurat ka eg ville. Han så litt overraska ut, han visste isje at det va så enkelt og lage en nettside.. Det e jo isje rart det egentlig, flesteparten her bruke jo isje internett i dagliglivet.

Om ein uka og to dager komme Maren på besøk! Tøffing:P Glede meg masse, då ska det opplevas! Hehe..

Henry viste vei!

Då va det helg igjen. I natt sov eg på et gjestehus borti gatå – det va dødsherligt! Svære myke seng, eget bad med varm(!) dusj og til og med frokostservering.. Grunn; huset vårt e fullt av folk og Lisbeth blei syke i går og spydde å sånt.

Lisbeth og Roger på vei opp stigen!

Sist helg va me på fjelltur te det eina fjellet som ”omringe” Mbale. Me reist fra youth centre klokkå 7 om morgenen. Det va kjempeherligt, og minte te tider litt om norsk fjelltur. Det som va kulest e at det e bare bratt fjell det siste stykke så der har landsbyfolkene (som bor på toppen av fjellet) bygga ein slags stige. Egentlig ser det bare ut som et ras av greiner.. Alle ligge ganske tilfeldig stabla, og det va faktisk litt skummelt å gå opp. Når me endelig hadde komt opp te toppen følte me oss ganske spreke –te me så ned i fjellsiden der det kom tre unger oppover med svære trestokker på hodet..

..her e guttene som kan posa..

Masaba is back!! Hallemin, så kjekt.. Eg kom te CRO på tirsdag i fire tiden, så en av de første eg ser e Masaba som komme springande mot meg. Blid og fornøyd i kjempefine, reine shorts mamma hadde med fra Norge. Snakte me sosial arbeideren hans i dag, Ronald, for eg lurte på kor han hadde vært.
Han har visst jobba på ett marked et aent sted i byen.. Derfor har me isje sett han. Han seie han vil hjem nå, så eg håpe på det beste.. Hvis han meine det ska eg i hvertfall bli me han jem!

Som sagt har eg vært på Zanzibar ein uka med familien. Masse sol, og sjø og FRUKT, mmm. Eg va litt redd at eg sku få hjemlengsel når di reiste, men ette flyturen til Entebbe va alt som før igjen, spesielt når eg blei tatt i mot av solstrålene Margrethe og Kristin. (hehe, di hadde venta på meg i ein og en halv time så di strålte isje så veldig masse der de sto :P)
Me tri va forresten innom matbutikken den eine kvelden, så sto der to gutter og kikkte på oss og lo.. Me prøvde så godt me kunne å overse de, visste liksom isje heilt ka aent me sko jørr, men så kom di bort då te slutt ”heisann, e dokk fra Norge?”.. De va bergensera! Haha.. me fikk mildt sagt sjokk. Det va isje det me forventa oss i det heile tatt. De va begge opprinnelig fra Sudan, og va nå og besøkte slektå som bor nord i Uganda. Så nå har me planlagt nytt møte i Bergen 17 mai. Det blir konge!

Èn siste ting; me va på fotballkamp i Kampala på mandag. Banen ligna på at den va laget fem minutter før kamp. Masse humper, høyt gress, målene va lagd av påler som i hvert fall isje va rette, og best av alt: En grusveg gikk på heila den eine langsiden –dvs at motorsykler og sykler kjørte frem og tilbake på den eine siden av banen.. Det hørres kanskje ut som at kampen va ein mindre viktig gutter 12 kamp, men det va faktisk eliteserie spillera som spillte. Imponerande nok klagde de isje i det heile tatt, men spillte og vant te slutt kampen:)

denne skreiv eg sist uka altså!

Nå har eg hatt besøk i ein uka allerede. Kjempekoseligt men og heilt rart å mikse Uganda og Norge på den måten –det blir bare isje heilt naturlig. Føle liksom eg e i begge landene på samme tid..
Mamma og pappa kom som selveste julenissen sist søndag. De hadde samla inn fra heila slektå og bekjente så me fylte heila det eina kontoret på CRO. Massevis av kjempefine klær og fotballer og fotballsko og baller åsså videre.. De hadde åg me mangen reflekser som Roger (den nyeste ansatte på CRO) elegant fletta inn i morgenandakten til ungene –om kossen me kunne reflektere Jesus me livene våres. Refleks slo an alså! Nå går halve byen rundt med nye "smykker".. De feste nemlig isje refleksen i bukselommen som oss, neida di stappe hodet gjennom tråden sånn at refleksen ser ut som et einaste stort bling-bling smykke. Skikkelig "gangsta"! Glede meg te me ska dele ut resten av tingeneJ

På tirsdag møtte eg Masaba på kvelden. For de som isje har lest menighetsbladet i det siste, så e det min gullunge. Han skulle egentlig hjem til landsbyen sin i løpet av desember/januar men han slutta å komma i midten av desember. De på CRO sa an sannsynligvis hadde reist te ein naboby.. Det e visst vanlig å bytta litt på byene. Verfal på tirsdag møtte eg han, på vei ut av restaurant me familien. Han hadde sniffekluten i håndå og va så rusa at an knapt holdt øynene oppe. Siden det va kveld kunne eg isje ta an me meg til CRO eller noge så eg prøvde å sei at han måtte komme på CRO neste morgen. Han kom isje. Eg vetsje om han e i byen engang, har leita de to siste dagene men kan isje finne han. Forhåpentligvis komme han snart, -han har allti vert i storform når han har vert der.

Min nyeste jobb på CRO e å verr fotballcoach’en til jentene på CRO. De ska ha turnering i slutten av måneden. Får bare håpe eg får trent de litt før den tid, de fleste av de har sje spilt så masse. Eg får lage ett "treningsopplegg" den neste ukå. I mårå reise eg nemlig til Kampala og så skal me videre til Zanzibar., Det blir braJ Snakkis!

Det e vanskelig å vite ka eg bør skrive om dagene nå. Siden skolen isje begynne før 4 februar e det isje mye program på CRO. Stort sett henge eg eindel.. Både på jobb og på fritiden. Eg like det egJ Hjemme går det mye i fotball/volley, jogging, monopol-spilling, kortspilling og matlaging. Me lage så masse mat! Guttane hadde fått masse bønner å posho i sist uka, så kver kveld va det bål i hagen til kjempeseint. De e vannvittig mye flinkere å lage mat enn meg.. Me lagte åg chapati (igjen) men det blei sje fullt så vellykka. Kver gang me starte, tror me at DENNE gangen blir de bra, men det har isje skjedd ennå. eg og Emmanuel har planta ananastre i hagen! til neste aars Actnow'ere;)

På CRO e det litt andre ting me finne på. Sist uka fikk eg pakkekalender som Christina hadde lagt te meg og oppi der va det tusjer. Så på torsdag og fredag gikk det i tatoveringer. Det begynte smått og uskyldig med ein blomst på håndå og endte opp me at me tegnte selvportretter av kverandre på armane. Som dokk ser på bildet har eg Lasarus på min arm..

-Eg har åg nå blitt "hekta" på hjul-gåing. Vett nogen ka det e ? Det e ungane som leke me sånne hjul. Di springe ette hjulene med ein pinne. Fusst tenkte eg at det va kjeempelett, men så avanserte me det heila me at me sku gjennom ein løypa + et "dropp".. Puh, det va veldig løje, men sykt varmt –spesielt siden eg isje e så goe på å dempa farten på hjulet.
Me har begynt me å finne nye unger til Rehabiliteringsklassen på CRO nå. Så om morgenene e me mange flere en me pleie på Street walk’en. Me guttane e det veldig greit å få de med, men jentene SPRINGE! De går i store gjenger, åsså har de ein leder som regel. Lederjentå har full kontroll på de små, så når me komme får hu alle sammen til å springe vekk. I Karamajong stammen (som de fleste gateungene e) e nemlig isje utdanning någe som står så veldig høgt.
Hvis dokk huske han lille gutten som eg fortalte om, som hadde stokke av hjemmefra etter de hadde lagt festmåltid til han, så møte me han kver morgen. Alltid me sniffekluten i håndå. Han e så vannvittig tynn og skjønne, og hadde det isje vert regler imot det så hadde eg tatt han under armen og med meg hjem til Norge. her har me han lille gategutten.. klar for frokost!

De to siste dagene har det vert overskya, og temperaturen e isje så høy lenger. Regnperioden begynne nå snart.. Lure på kossen det blir! Det blir liksom isje den samme Afrika stemningen ser eg for meg. Men men, det positive e at eg forhåpentligvis kan spille fotball og leke uten å bli slitenJ Ellers e den største "happeningen" i mitt liv for tiden, at heila Kalstø familyen komme te helgen! Villt, det komme til å bli fest og glede!! Tom på jobb, har begynt å samle kveg som han skal gi til svigerfar:P

Dette e fra Mombasa. Eg ville saa gjerna ha strandbilder men dataen klikka saa eg maatte bare finne ett paa google:)

Ojsann, nå må eg prøve å samle di tri siste ukene her. Det har sjedd så masse at det kan bli vanskelig men eg kan i hvertfall nevne di viktigste tingene

Eg har jo allerede nevnt Kenya. Selv om me bare kunne være på den norske skolen di siste dagene, fikk me gjort en del før valget. Me va med Vegard og di i slummen i Nairobi der de brukte og jobbe, åsså reiste me jo som sagt te Mombasa. Ette å isje ha sett havet på tre måneder blei det litt for mye for meg og Kristin. Me brukte mesteparten av tiden vår på Mombasa te å grille oss på bademadrasser. Ein dag klarte me åg å dra me oss ein livredde Vegard ut på ein 2 timers ekspedisjon til ein øy lenger ute på havet. Der va det strømmer, og kråkeboller og digre sjøstjerner -men me fikk i hvert fall nok farge. Målet vårt va å bli sykt brune til nytårsaften åsså va det isje så farlig ette det. Me klarte det ganske greit, flassingå begynte for alvor i 2008

Tilbake til Kampala etter "BigBrother" i Nairobi. Det føltes nemlig nesten litt sånn, selv om det bare va tre dager. Der tok me igjen me å henge på kafeer, teater, salsakurs, konsert osv.

Kenya gjengen paa piknik i hagen til margrethe og kristin der me lagte cassava chips..mmm

Når læreren vår kom sist uka reiste me sammen me alle de andre fra Hald som e i Øst Afrika, til Jinja. Jinja ligge på veien fra Kampala til Mbale. Det e en veeldig backpacker plass.(det føltes som en slags koloni, eller som i "the Beach" der di bor sammen på ein øde øy i Thailand..) Den ligge nemlig me Nilen, der de har rafting, strikkhopping og masse aent kjekt. Eg hoppa i strikk forresten! Åhhrr, det va heilt vilt, det sykaste eg har gjort i heila mitt liv. 44 meter ned åsså blei eg dyppa i Nilen. Eg ska legge ut bilder fra det saa fort eg faar nogen:)

Tilbake i Mbale
Gøj, Gøj, Gøj!
Eg har løfta så mangen unger at eg har fått muskeltrening, tror eg. Di e fremdeles kjempeskjønne alle sammen. I går va me på ein fotballkamp for juniorlaget, så satt eg å åpna julepost. Då satt det mangen rundt meg å bare kikka, kjempespent på ka som kom opp av konvoluttane. Kort me julemotiv va veldig interessant. Å mamma, du sendte nogen klistremerker til undervisningen men siden di isje har skole på ein stund blei det til at alle te slutt sprang rundt me lyseblå "kastemerker" i pannen. Maren, du hadde åg klistra nogen Donald klister på konvoluttene -di åg springe rundt i Namatala nå..hehe.

I går viste me ein klasse fra Sagavoll folkehøgskole rundt i Mbale. Meg og Charles viste halve klassen rundt i Namatalaslummen. For di som har lest i menighetsbladet så e det den samme Charles som har skreve det diktet som sto der. Te slutt skulle me innom hyttå hans, så di kunne se kossen han bodde. Eg blei kjempe sjokka! Sist eg va hos Charles før jul, va det bare hans jordhytta og tri andre samla på ett "tun". Nå va det komt opp et svært hus rett på siå av jordhyttå hans. Før eg reiste til Kenya sa han at han holdt på me ett eller aent og ville ver veldig opptatt i julen, men han kunne absolutt isje sei ka det va for noge. Så har han bygd seg et kjempefint hus av murstein (som han har lagt sjøl) med metallplater som tak! Så når regntiden komme slippe han å bekymra seg.. Han mangle litt på huset ennå, men regne me å ver ferdige til regntiden. Han har fire ganske store rom, -han måtte bygge såpass stort for han har nogen venner det må bli plass til. Åhr det va kjekt alså.

Ellers e di mest brukte velkomstkommentarene fra staben på CRO;
"your skin has changed" -som jo e ein bra ting
"you’ve grown FAT!" -øøh..takk? hehe..

Fra nyttaarsaften paa den norske skolen!

plutselig blei planene forandra. Me kom til Nairobi pa mandag og skulle ver her di neste to ukene. Men pa grunn av valget her, e det masse faelt som skjer og skolen har forandra opplegget saa naa ska me te vaart eget land, Kampala. Litt nedtur siden eg egentlig gleda meg til aa se Nairobi, men eg har jo hatt det herligt i Mombasa og naa har me sotte her paa den norske skolen siden mandag naar me kom saa det blir jo herligt aa faa litt frihet igjen. Eller, me har sje faat laavt aa gaa ut fra skoleområdet men me har storkost oss kver dag. Dette e en kjempe plass, med et lite basseng, volleyball bane og slakk line! saa nyttarsaften va kjempebra og de andre dagene ogsaa. Det e egentlig litt kvalmende suns eg, me fole me e paa leir og bare slappe av mens me horre om alt det faele som skjer rundt i slummane og ellers i landet. Der e mangen andre norske her og, og en gjeng fra Tau som e her og besoke kameraten sin som e her m NLM opplevde virkelig dramatiske ting naar di skulle te en landsby. Mange hundre folk i en landsby omringa bilen di satt i og kasta svaere steiner foran bilen.. Det endte me at politiet maatte eskortera di vekk og saa blei di flydd tilbake til Nairobi ittepaa.. Tror Vg har skreve endel om det.. Di ringte verfal. Saa eg skjonne kanskje at skolen vaar suns det e like greit at me reise te Kampala..Paa grunn av at de frykte galne ting her i byen i maaraa pga ein demonstrasjon de ska ha, maa me reise te flyplassen kl seks i morgen tidlig, aa vente der til flyet gaar kl seks om kvelden. Men altsaa det meine eg isje paa en negativ maate, eg suns det e godt aa vite at me blir saa godt tatt vare paa, selv om det som sagt foeles kvalmende urettferdig at me som e tryggast bare reise ut av heila situasjonen.
Har lite bilder fra julefeiring og nyttaar men det faar komme naar eg har muligheten.!